TFY4345 Klassisk mekanikk Interaktiv pensumguide · H2026
Fremgang
0/9

08

Stive legemer og treghetstensoren

Kjernepensum

Seks frihetsgrader

Et stivt legeme er et system av partikler der alle avstandene ∣r⃗i−r⃗j∣|\vec r_i - \vec r_j| er faste. Med NN partikler er det 12N(N−1)\tfrac12 N(N - 1) slike føringer, men de er ikke uavhengige. Tre punkter som ikke ligger på ei linje, bestemmer hvor alle de andre er. Det første trenger tre koordinater. Det andre ligger på en kuleflate rundt det første og trenger to. Det tredje ligger på en sirkel om linja gjennom de to første og trenger én. Et stivt legeme har altså seks frihetsgrader: tre for et punkt i legemet, gjerne massesenteret, og tre for hvordan legemet er orientert.

Orienteringen kan beskrives med tre enhetsvektorer e^1′\hat e_1', e^2′\hat e_2' og e^3′\hat e_3' som sitter fast i legemet og følger det. De er aksene i et roterende system K′K'. Til sammen har de ni komponenter, bundet av de seks betingelsene e^a′⋅e^b′=δab\hat e_a' \cdot \hat e_b' = \delta_{ab}, og tre tall er igjen.

Vinkelhastigheten

Deriver e^a′⋅e^b′=δab\hat e_a' \cdot \hat e_b' = \delta_{ab} med hensyn på tida:

e^˙a′⋅e^b′=− e^a′⋅e^˙b′\dot{\hat e}_a' \cdot \hat e_b' = -\,\hat e_a' \cdot \dot{\hat e}_b'

Tallene Ωab=e^˙a′⋅e^b′\Omega_{ab} = \dot{\hat e}_a' \cdot \hat e_b' danner altså en antisymmetrisk matrise, og en antisymmetrisk 3×33 \times 3-matrise har tre uavhengige elementer. Kall dem ω1=Ω23\omega_1 = \Omega_{23}, ω2=Ω31\omega_2 = \Omega_{31} og ω3=Ω12\omega_3 = \Omega_{12}, og la ω⃗=∑aωae^a′\vec\omega = \sum_a \omega_a \hat e_a'. Da er e^˙1′=Ω12e^2′+Ω13e^3′=ω3e^2′−ω2e^3′\dot{\hat e}_1' = \Omega_{12}\hat e_2' + \Omega_{13}\hat e_3' = \omega_3\hat e_2' - \omega_2\hat e_3', som er ω⃗×e^1′\vec\omega \times \hat e_1', og likedan for de to andre:

e^˙a′=ω⃗×e^a′\dot{\hat e}_a' = \vec\omega \times \hat e_a'

Enhver endring av orienteringen er altså en rotasjon med en vinkelhastighet ω⃗\vec\omega. Et punkt i legemet har faste komponenter langs e^a′\hat e_a', så r⃗˙=ω⃗×r⃗\dot{\vec r} = \vec\omega \times \vec r når origo i K′K' står i ro. Når origo beveger seg, kommer farten til origo i tillegg. Med massesenteret R⃗\vec R som origo er

r⃗˙i=R⃗˙+ω⃗×(r⃗i−R⃗)\displaystyle \dot{\vec r}_i = \dot{\vec R} + \vec\omega \times \left(\vec r_i - \vec R\right)Hastigheten til punkt ii i et stivt legeme: massesenterets fart pluss rotasjonen om massesenteret.

Velg et annet punkt Q⃗\vec Q i legemet som origo. Formelen gir Q⃗˙=R⃗˙+ω⃗×(Q⃗−R⃗)\dot{\vec Q} = \dot{\vec R} + \vec\omega \times (\vec Q - \vec R), og trekkes den fra, står det r⃗˙i=Q⃗˙+ω⃗×(r⃗i−Q⃗)\dot{\vec r}_i = \dot{\vec Q} + \vec\omega \times (\vec r_i - \vec Q) med den samme ω⃗\vec\omega. Alle punkter i legemet gir den samme vinkelhastigheten.

Vinkelhastigheter legges sammen som vektorer. Det gjør ikke endelige rotasjoner. Drei en bok en kvart omdreining om xx-aksen og så en kvart om yy-aksen, og den havner et annet sted enn i motsatt rekkefølge. Derfor finnes det ingen tre vinkler som har ω1\omega_1, ω2\omega_2 og ω3\omega_3 som tidsderiverte, og komponentene av ω⃗\vec\omega kan ikke brukes som generaliserte hastigheter.

Treghetstensoren

Hold et punkt OO i legemet fast og mål posisjonene fra det. Hver partikkel har farten ω⃗×r⃗i\vec\omega \times \vec r_i. Med (ω⃗×r⃗)2=ω2r2−(ω⃗⋅r⃗)2(\vec\omega \times \vec r)^2 = \omega^2 r^2 - (\vec\omega \cdot \vec r)^2 er den kinetiske energien

T=12∑imi[ω2ri2−(ω⃗⋅r⃗i)2]=12∑a,bωaIab ωbT = \tfrac12 \sum_i m_i\left[\omega^2 r_i^2 - (\vec\omega \cdot \vec r_i)^2\right] \allowbreak = \tfrac12 \sum_{a,b} \omega_a I_{ab}\,\omega_b

Dreieimpulsen gir den samme matrisen. Med r⃗×(ω⃗×r⃗)=r2ω⃗−(r⃗⋅ω⃗) r⃗\vec r \times (\vec\omega \times \vec r) = r^2\vec\omega - (\vec r \cdot \vec\omega)\,\vec r er

L⃗=∑imi r⃗i×(ω⃗×r⃗i)=∑imi[ri2 ω⃗−(r⃗i⋅ω⃗) r⃗i]\vec L = \sum_i m_i\,\vec r_i \times (\vec\omega \times \vec r_i) \allowbreak = \sum_i m_i\left[r_i^2\,\vec\omega - (\vec r_i \cdot \vec\omega)\,\vec r_i\right]

og komponent aa er La=∑bIab ωbL_a = \sum_b I_{ab}\,\omega_b. Matrisen er treghetstensoren:

Iab=∑imi(ri2 δab−xia xib)L⃗=Iω⃗T=12 ω⃗⋅Iω⃗\displaystyle I_{ab} = \sum_i m_i\left(r_i^2\,\delta_{ab} - x_{ia}\,x_{ib}\right) \allowbreak\qquad \vec L = \boldsymbol I\vec\omega \allowbreak\qquad T = \tfrac12\,\vec\omega \cdot \boldsymbol I\vec\omegaTreghetstensoren om punktet OO, der xiax_{ia} er komponent aa av r⃗i\vec r_i. For en sammenhengende masse med tetthet ρ\rho blir summen integralet ∫ρ (r2δab−xaxb) dV\int \rho\,(r^2\delta_{ab} - x_a x_b)\,dV over hele legemet.

Komponentene tas langs aksene e^a′\hat e_a', som følger legemet, så IabI_{ab} endrer seg ikke med tida. Skrevet ut er

I11=∫ρ (y2+z2) dVI12=−∫ρ xy dVI_{11} = \int \rho\,(y^2 + z^2)\,dV \allowbreak\qquad I_{12} = -\int \rho\,xy\,dV

og de andre elementene følger ved å bytte om koordinatene. Tensoren er symmetrisk, Iab=IbaI_{ab} = I_{ba}. Om en akse n^\hat n gjennom OO er treghetsmomentet In^=n^⋅In^=∑imidi2I_{\hat n} = \hat n \cdot \boldsymbol I\hat n = \sum_i m_i d_i^2, der did_i er avstanden fra partikkel ii til aksen. Med ω⃗=ωn^\vec\omega = \omega\hat n blir T=12In^ω2T = \tfrac12 I_{\hat n}\omega^2, som for rotasjon om en fast akse. Diagonalelementene er treghetsmomentene om de tre aksene.

Hovedakser

Treghetstensoren er en reell, symmetrisk matrise. Den har derfor tre reelle egenverdier og tre ortogonale egenvektorer. Egenvektorene er legemets hovedakser, og egenverdiene I1I_1, I2I_2 og I3I_3 er hovedtreghetsmomentene. Ingen av dem er negative, for hver av dem er et treghetsmoment ∑imidi2\sum_i m_i d_i^2. Legges e^a′\hat e_a' langs hovedaksene, er tensoren diagonal:

La=Ia ωaT=12(I1ω12+I2ω22+I3ω32)\displaystyle L_a = I_a\,\omega_a \allowbreak\qquad T = \tfrac12\left(I_1\omega_1^2 + I_2\omega_2^2 + I_3\omega_3^2\right)Dreieimpulsen og den kinetiske energien med aksene langs hovedaksene.

Roterer legemet om en hovedakse, er L⃗\vec L parallell med ω⃗\vec\omega. Om en akse som ikke er en hovedakse, får komponentene av ω⃗\vec\omega ulike vekter, og L⃗\vec L peker skrått.

Symmetrien til legemet gir ofte hovedaksene uten regning. En symmetriakse er en hovedakse, og det er også normalen til et symmetriplan. Ser legemet likt ut etter en dreining på 120° eller 90° om en akse, er de to treghetsmomentene vinkelrett på aksen like, og da er enhver akse vinkelrett på den en hovedakse. En kube har slik symmetri om alle tre aksene gjennom sentrum, så I1=I2=I3=16Ma2I_1 = I_2 = I_3 = \tfrac16 Ma^2, og hver akse gjennom sentrum er en hovedakse. For et flatt legeme i xyxy-planet er z=0z = 0 overalt, og da er I33=∫ρ (x2+y2) dA=I11+I22I_{33} = \int \rho\,(x^2 + y^2)\,dA = I_{11} + I_{22}.

Hovedtreghetsmomenter om massesenteret for jevne legemer med masse MM. ll er lengden til stanga, RR radien og aa, bb og cc sidene til klossen.
LegemeAkseIcmI_\text{cm}
tynn stangvinkelrett112Ml2\tfrac{1}{12}Ml^2
ringaksenMR2MR^2
ringdiameter12MR2\tfrac12 MR^2
skiveaksen12MR2\tfrac12 MR^2
skivediameter14MR2\tfrac14 MR^2
massiv kulealle25MR2\tfrac25 MR^2
klosslangs aa112M(b2+c2){\tfrac{1}{12}M(b^2 + c^2)}
Plate som roterer om en fast aksel

Ei tynn plate med sidene aa og bb roterer med fast ω⃗\vec\omega om en loddrett aksel gjennom massesenteret, holdt av to lagre. Den oransje pila er L⃗=Iω⃗\vec L = \boldsymbol I\vec\omega. Ligger akselen langs en av sidene, er den en hovedakse, og L⃗\vec L ligger langs akselen. Ellers peker L⃗\vec L skrått, roterer med plata og sveiper den stiplede kjeglen. Endringen i L⃗\vec L må komme fra lagrene, som gir kraftparet F⃗\vec F og −F⃗-\vec F. Med sideforholdet 1 er alle akser i plateplanet hovedakser.

Regneeksempel Plate som roterer om diagonalen

Ei tynn, rektangulær plate med masse M=1,0M = 1{,}0 kg og sidene a=0,20a = 0{,}20 m og b=0,40b = 0{,}40 m roterer med ω=10\omega = 10 rad/s om en aksel langs diagonalen. Akselen er lagret i de to hjørnene. Finn vinkelen mellom L⃗\vec L og ω⃗\vec\omega, og kraften hvert lager må gi.

Vis løsning Skjul løsning

Legg origo i massesenteret, e^1′\hat e_1' langs sida aa og e^2′\hat e_2' langs sida bb. Det er hovedakser, fordi plata er symmetrisk om begge midtlinjene. Treghetsmomentet om aksen langs aa kommer av utstrekningen langs bb:

I1=112Mb2I2=112Ma2I_1 = \tfrac{1}{12}Mb^2 \allowbreak\qquad I_2 = \tfrac{1}{12}Ma^2

Diagonalen har retningen (a,b)/d(a, b)/d med d=a2+b2d = \sqrt{a^2 + b^2}, så ω1=ωa/d\omega_1 = \omega a/d og ω2=ωb/d\omega_2 = \omega b/d:

L⃗=(I1ω1, I2ω2, 0)=Mωab12 d (b, a, 0)\vec L = \left(I_1\omega_1,\ I_2\omega_2,\ 0\right) \allowbreak = \frac{M\omega ab}{12\,d}\,(b,\ a,\ 0)

L⃗\vec L ligger i plateplanet, langs (b,a)(b, a). Vinkelen γ\gamma til diagonalen er gitt ved

cos⁡γ=(a,b)⋅(b,a)a2+b2=2aba2+b2=0,80\cos\gamma = \frac{(a, b) \cdot (b, a)}{a^2 + b^2} \allowbreak = \frac{2ab}{a^2 + b^2} = 0{,}80

altså γ=36,9∘\gamma = 36{,}9^\circ, og lengden er ∣L⃗∣=Mωab/12=0,0667|\vec L| = M\omega ab/12 = 0{,}0667 kg·m²/s.

L⃗\vec L sitter fast i plata og roterer med den, så L⃗˙=ω⃗×L⃗\dot{\vec L} = \vec\omega \times \vec L, med lengden

N=ω∣L⃗∣sin⁡γ=10⋅0,0667⋅0,60 N⋅m=0,40 N⋅mN = \omega|\vec L|\sin\gamma \allowbreak = 10 \cdot 0{,}0667 \cdot 0{,}60\ \text{N·m} \allowbreak = 0{,}40\ \text{N·m}

Det dreiemomentet må komme fra lagrene. De sitter d=0,447d = 0{,}447 m fra hverandre og gir like store, motsatt rettede krefter, så hver av dem er F=N/d=0,89F = N/d = 0{,}89 N. Kreftene står vinkelrett på akselen og roterer med plata.

Svar
γ=36,9∘\gamma = 36{,}9^\circ, og hvert lager gir F=0,89F = 0{,}89 N i en retning som roterer med plata.

Et bilhjul der massen ikke er fordelt symmetrisk om akselen, rister av samme grunn. Avbalansering setter på små lodd til akselen er en hovedakse gjennom massesenteret.

Eksamensoppgave Dreieimpuls og vinkelhastighet
Ordinær eksamen, desember 2022, oppgave 1 v

True (T) or false (F). Please explain your choice as half of the points depends on it:

v. The angular momentum L⃗\vec L and the angular velocity ω⃗\vec\omega always point in the same direction.

Tensoren om et annet punkt

Treghetstensoren avhenger av punktet den regnes om, men den trenger bare regnes ut om massesenteret. Skriv r⃗i=R⃗+y⃗i\vec r_i = \vec R + \vec y_i, der R⃗\vec R er massesenteret målt fra OO og summen ∑imiy⃗i\sum_i m_i\vec y_i er null, og sett inn i definisjonen:

Iab=∑imi[(R⃗+y⃗i)2 δab−(Ra+yia)(Rb+yib)]I_{ab} = \sum_i m_i\Bigl[(\vec R + \vec y_i)^2\,\delta_{ab} \allowbreak - (R_a + y_{ia})(R_b + y_{ib})\Bigr]

Leddene som er lineære i y⃗i\vec y_i, inneholder ∑imiy⃗i\sum_i m_i\vec y_i og faller bort. Det som er igjen, er tensoren om massesenteret pluss tensoren til én punktmasse MM i R⃗\vec R.

Siden Mh2≥0Mh^2 \ge 0, er treghetsmomentet minst om aksen gjennom massesenteret av alle parallelle akser. Teoremet heter også Steiners sats.

Eksamensoppgave Treghetstensoren til en kube
Kontinuasjonseksamen, august 2022, oppgave 4
En kube med tre stiplede koordinatakser som møtes i et punkt midt på en av kantene.
Figuren fra oppgavesettet.

Let us consider a homogeneous cube of density ρ\rho and mass MM. Its side length is aa.

(a) Calculate the inertia tensor for a case where the fixed point is in the middle of one of its edges and the cube sides are aligned with coordinate axes. [3p]

(b) Solve the principal moments of inertia (eigenvalues). [3p]

Note: We solved the case with corner fixed in the lectures. Use a shorthand notation b=Ma2b = Ma^2 once you have solved the tensor elements.

Vis løsning Skjul løsning

a) Begynn i massesenteret. Der går hver koordinat fra −a/2-a/2 til a/2a/2, og

I11cm=ρ∫(y2+z2) dV=2ρa2∫−a/2a/2y2 dy=16Ma2I^{\text{cm}}_{11} = \rho\int (y^2 + z^2)\,dV \allowbreak = 2\rho a^2\int_{-a/2}^{a/2} y^2\,dy \allowbreak = \tfrac16 Ma^2

Elementene −ρ∫xy dV-\rho\int xy\,dV er null, fordi integranden skifter fortegn når x→−xx \to -x. De tre aksene er like, så Iabcm=16Ma2 δabI^{\text{cm}}_{ab} = \tfrac16 Ma^2\,\delta_{ab}.

Legg OO midt på kanten langs zz-aksen, med kuben i 0≤x≤a0 \le x \le a og 0≤y≤a0 \le y \le a. Da er massesenteret R⃗=(a/2, a/2, 0)\vec R = (a/2,\ a/2,\ 0) med R2=a2/2R^2 = a^2/2, og parallellakseteoremet gir

I11=16b+b(12−14)=512bI33=16b+b⋅12=23bI12=−b⋅12⋅12=−14b\begin{aligned} I_{11} &= \tfrac16 b + b\left(\tfrac12 - \tfrac14\right) = \tfrac{5}{12}b \\ I_{33} &= \tfrac16 b + b \cdot \tfrac12 = \tfrac23 b \\ I_{12} &= -b \cdot \tfrac12 \cdot \tfrac12 = -\tfrac14 b \end{aligned}

mens I22I_{22} er lik I11I_{11} og I13=I23=0I_{13} = I_{23} = 0 fordi R3=0R_3 = 0. Direkte integrasjon gir det samme. Med zz fra −a/2-a/2 til a/2a/2 er for eksempel

I11=ρ∫(y2+z2) dV=ρ(a2⋅13a3+a2⋅112a3)=512bI_{11} = \rho\int (y^2 + z^2)\,dV \allowbreak = \rho\left(a^2 \cdot \tfrac13 a^3 + a^2 \cdot \tfrac{1}{12}a^3\right) \allowbreak = \tfrac{5}{12}b

Hele tensoren er

I=b(5/12−1/40−1/45/120002/3)\boldsymbol I = b\begin{pmatrix} 5/12 & -1/4 & 0 \\ -1/4 & 5/12 & 0 \\ 0 & 0 & 2/3 \end{pmatrix}

b) zz-aksen er en hovedakse med I3=23bI_3 = \tfrac23 b. For xyxy-blokka gir determinanten

(512b−I)2−(14b)2=0⇒I=512b±14b\left(\tfrac{5}{12}b - I\right)^2 - \left(\tfrac14 b\right)^2 = 0 \allowbreak\quad\Rightarrow\quad I = \tfrac{5}{12}b \pm \tfrac14 b

Egenvektorene er (1,−1,0)(1, -1, 0) for 23b\tfrac23 b og (1,1,0)(1, 1, 0) for 16b\tfrac16 b. Aksen (1,1,0)(1, 1, 0) går fra OO gjennom massesenteret, og om den er treghetsmomentet det samme som om enhver akse gjennom sentrum.

Svar
I11=I22=512bI_{11} = I_{22} = \tfrac{5}{12}b, I33=23bI_{33} = \tfrac23 b, I12=−14bI_{12} = -\tfrac14 b og I13=I23=0I_{13} = I_{23} = 0. Hovedtreghetsmomentene er 16b\tfrac16 b, 23b\tfrac23 b og 23b\tfrac23 b.

Bevegelsen til et stivt legeme

Den kinetiske energien til et partikkelsystem er energien til massesenteret pluss energien i bevegelsen om massesenteret, T=12MR⃗˙2+12∑imiy⃗˙i 2T = \tfrac12 M \dot{\vec R}^2 + \tfrac12 \sum_i m_i \dot{\vec y}_i^{\,2}. I et stivt legeme er y⃗˙i=ω⃗×y⃗i\dot{\vec y}_i = \vec\omega \times \vec y_i, og det andre leddet er rotasjonsenergien om massesenteret:

T=12MR⃗˙2+12 ω⃗⋅Icmω⃗\displaystyle T = \tfrac12 M\dot{\vec R}^2 + \tfrac12\,\vec\omega \cdot \boldsymbol I^{\text{cm}}\vec\omegaDen kinetiske energien til et stivt legeme. Står et punkt OO i legemet fast, er T=12 ω⃗⋅IOω⃗T = \tfrac12\,\vec\omega \cdot \boldsymbol I^{O}\vec\omega med tensoren om OO, og parallellakseteoremet viser at de to uttrykkene er like.

Tyngdens potensielle energi er ∑imigzi=MgZ\sum_i m_i g z_i = MgZ, der ZZ er høyden til massesenteret. Lagrangefunksjonen L=T−VL = T - V har seks koordinater for et fritt legeme og færre når føringer binder det. Et legeme som svinger om en fast, vannrett akse, er en fysisk pendel. Bare vinkelen θ\theta er igjen, og L=12IOθ˙2+MgDcos⁡θL = \tfrac12 I_O\dot\theta^2 + MgD\cos\theta, der DD er avstanden fra aksen til massesenteret. Små svingninger har ω2=MgD/IO\omega^2 = MgD/I_O.

Ei jevn stang med lengde ll henger i en tapp i den ene enden. Hvor lang må en matematisk pendel være for å svinge like fort?

Vis svar Skjul svar

Parallellakseteoremet gir IO=112ml2+m(12l)2=13ml2I_O = \tfrac{1}{12}ml^2 + m\left(\tfrac12 l\right)^2 = \tfrac13 ml^2, og massesenteret er D=l/2D = l/2 fra tappen. Da er ω2=mg(l/2)/(13ml2)=3g/2l\omega^2 = mg(l/2)/(\tfrac13 ml^2) = 3g/2l, som for en matematisk pendel med lengden 23l\tfrac23 l.

Et legeme som ruller uten å gli, har en føring til. Kontaktpunktet AA har farten R⃗˙+ω⃗×(r⃗A−R⃗)\dot{\vec R} + \vec\omega \times (\vec r_A - \vec R), og den skal være null. For et hjul med radius RR som ruller langs ei linje, er r⃗A−R⃗\vec r_A - \vec R en radius rett mot underlaget, og betingelsen blir

s˙=Rθ˙\dot s = R\dot\theta

der ss er strekningen hjulet har rullet og θ\theta dreievinkelen. Den kan integreres, og s−Rθs - R\theta er konstant. Føringen er altså holonom, og θ\theta kan elimineres fra Lagrangefunksjonen som for andre holonome føringer. For en kule som ruller på et plan, går ikke det, for der binder føringen hastighetene på en måte som ikke kan integreres. Friksjonskraften virker i et punkt som står i ro, så den gjør ikke arbeid, og energien er bevart selv om friksjonen er det som får legemet til å rulle.

Eksamensoppgave Ring som ruller ned et skråplan
Ordinær eksamen, desember 2022, oppgave 3
Et skråplan med vinkelen alfa og masse M står på et vannrett underlag i posisjonen X fra origo. En ring med masse m og treghetsmoment I ligger på skråplanet i avstanden s langs planet, med dreievinkelen theta og radien merket a.
Figuren fra oppgavesettet. Radien som teksten kaller RR, er merket aa i figuren.

A ring of mass mm and radius RR rolls down an inclined plane without slipping (see Figure). Let us denote its moment of inertia simply II. The inclined plane (mass MM) has an opening angle α\alpha and it slides itself frictionlessly along a horizontal surface (instantaneous position XX).

(a) Figure out the appropriate generalized coordinates and write out the Lagrangian function. [3p]

Hint: Start from the position coordinates for the center of the ring. Use the slipping constraint the same way as we are used to do with holonomic constraints (note: no forces requested).

(b) Solve the equations of motion and resulting accelerations for the ring and inclined plane. [3p]

Vis løsning Skjul løsning

a) Skråplanet har koordinaten XX. Ringen har strekningen ss langs planet fra hjørnet og dreievinkelen θ\theta, bundet av s˙=Rθ˙\dot s = R\dot\theta, så de generaliserte koordinatene er XX og ss. Sentrum i ringen ligger RR ut fra planet langs normalen:

x=X+scos⁡α−Rsin⁡αy=ssin⁡α+Rcos⁡αx = X + s\cos\alpha - R\sin\alpha \allowbreak\qquad y = s\sin\alpha + R\cos\alpha

Da er x˙=X˙+s˙cos⁡α\dot x = \dot X + \dot s\cos\alpha og y˙=s˙sin⁡α\dot y = \dot s\sin\alpha. Ringens kinetiske energi er 12m(x˙2+y˙2)\tfrac12 m(\dot x^2 + \dot y^2) for sentrum pluss rotasjonsenergien 12Iθ˙2=12(I/R2) s˙2\tfrac12 I\dot\theta^2 = \tfrac12 (I/R^2)\,\dot s^2, og skråplanet har 12MX˙2\tfrac12 M\dot X^2. Potensialet er V=mgyV = mgy, der leddet mgRcos⁡αmgR\cos\alpha er konstant og kan droppes. Da er

L=12(M+m)X˙2+mX˙s˙cos⁡α+12(m+IR2)s˙2−mgssin⁡αL = \tfrac12(M + m)\dot X^2 \allowbreak + m\dot X\dot s\cos\alpha \allowbreak + \tfrac12\left(m + \frac{I}{R^2}\right)\dot s^2 \allowbreak - mgs\sin\alpha

b) XX er syklisk, så pX=(M+m)X˙+ms˙cos⁡αp_X = (M + m)\dot X + m\dot s\cos\alpha, den totale vannrette impulsen, er bevart. Lagranges ligning for XX er

(M+m)X¨+ms¨cos⁡α=0(M + m)\ddot X + m\ddot s\cos\alpha = 0

og ligningen for ss, delt på mm, er

(1+ImR2)s¨+X¨cos⁡α+gsin⁡α=0\left(1 + \frac{I}{mR^2}\right)\ddot s \allowbreak + \ddot X\cos\alpha + g\sin\alpha = 0

Den første gir X¨=−ms¨cos⁡α/(M+m)\ddot X = -m\ddot s\cos\alpha/(M + m). Satt inn i den andre gir det

Δ s¨=−gsin⁡αΔ=1+ImR2−mcos⁡2αM+m\Delta\,\ddot s = -g\sin\alpha \allowbreak\qquad \Delta = 1 + \frac{I}{mR^2} - \frac{m\cos^2\alpha}{M + m}

Begge akselerasjonene er konstante. Ringen ruller nedover, s¨<0\ddot s < 0, og skråplanet glir motsatt vei, X¨>0\ddot X > 0, slik at den vannrette impulsen holder seg null når alt starter i ro. For en ring er I=mR2I = mR^2. Når M→∞M \to \infty, står skråplanet stille, og s¨=−12gsin⁡α\ddot s = -\tfrac12 g\sin\alpha, som for en ring på et fast skråplan.

Svar
s¨=−gsin⁡α/Δ\ddot s = -g\sin\alpha/\Delta og X¨=mgsin⁡αcos⁡α/[(M+m)Δ]\ddot X = {mg\sin\alpha\cos\alpha/[(M + m)\Delta]}, begge konstante.
Oppdatert 4. oktober 2026 Foreslå endring