TFY4345 Klassisk mekanikk Interaktiv pensumguide · H2026
Fremgang
0/8

Formelsamling

Til eksamen i dette emnet deles det ikke ut noen formelsamling. Oversikten under er en studieressurs: på eksamen må alt kunnes uten hjelpemidler.

01 Inertialsystemer

  • F⃗=p⃗˙=mr⃗¨\displaystyle \vec F = \dot{\vec p} = m\ddot{\vec r} Newtons andre lov for konstant masse. Akselerasjonen på høyresiden måles i ett bestemt system, og loven sier ingenting før du har sagt hvilket.
  • t′=At+Bx,x′=A (x−vt)\displaystyle t' = At + Bx, \qquad x' = A\,(x - vt) Den mest generelle lineære transformasjonen mellom to inertialsystemer med parallelle akser og felles origo ved t=0t = 0. Samme krav binder konstantene med A2+ABv=1A^2 + ABv = 1, så bare én av dem er fri.
  • t′=t,r⃗ ′=r⃗−v⃗t\displaystyle t' = t, \qquad \vec r\,' = \vec r - \vec v t Galilei-transformasjonen, altså valget A=1A = 1 og B=0B = 0. Den følger av at tida regnes som absolutt.
  • u⃗ ′=u⃗−v⃗,a⃗ ′=a⃗\displaystyle \vec u\,' = \vec u - \vec v, \qquad \vec a\,' = \vec a Hastigheter forskyves med v⃗\vec v, mens akselerasjonen er den samme i begge systemer. Derfor har ma⃗=F⃗m\vec a = \vec F samme form i alle inertialsystemer.

02 Krefter og potensial

  • W=∫CF⃗⋅dr⃗\displaystyle W = \int_C \vec F \cdot d\vec r Arbeidet kraften gjør langs banen CC. For en vilkårlig kraft avhenger tallet av hele banen.
  • ∇×F⃗=0\displaystyle \nabla \times \vec F = 0 Testen for om en kraft er konservativ. På et enkeltsammenhengende område er betingelsen både nødvendig og tilstrekkelig.
  • F⃗=−∇V\displaystyle \vec F = -\nabla V Kraften som gradienten av et potensial. Arbeidet blir V(a)−V(b)V(a) - V(b) og avhenger bare av endepunktene.

03 Bevegelse i et potensial

  • E=12mx˙2+V(x)\displaystyle E = \tfrac12 m\dot x^2 + V(x) Bevart energi i én dimensjon. Det kinetiske leddet kan ikke være negativt, så partikkelen holder seg der V(x)≤EV(x) \le E.
  • V′(x0)=0,ω=V′′(x0)/m\displaystyle V'(x_0) = 0, \qquad \omega = \sqrt{V''(x_0)/m} Likevekt der V′V' har et nullpunkt. V′′(x0)>0V''(x_0) > 0 gir et minimum og en stabil likevekt med små svingninger av vinkelfrekvens ω\omega, mens V′′(x0)<0V''(x_0) < 0 gir en ustabil topp.

04 Greens funksjon

  • x(t)=∫−∞∞dt′ GR(t−t′) J(t′)\displaystyle x(t) = \int_{-\infty}^{\infty} dt'\, G_R(t - t')\, J(t') Responsen på en vilkårlig kraft J(t)J(t), satt sammen som en superposisjon av responser på deltadytt. Krever at bevegelsesligningen er lineær.
  • D(t) GR(t−t′)=δ(t−t′)\displaystyle D(t)\, G_R(t - t') = \delta(t - t') Greens funksjonen inverterer differensialoperatoren D(t)D(t) i bevegelsesligningen D(t) x(t)=J(t)D(t)\,x(t) = J(t).
  • GR(τ)=1m sin⁡(ωτ)ω θ(τ)\displaystyle G_R(\tau) = \frac{1}{m}\, \frac{\sin(\omega\tau)}{\omega}\, \theta(\tau) Retardert Greens funksjon for den harmoniske oscillatoren. Trinnfunksjonen θ\theta gjør at responsen kommer etter dyttet.

05 Partikkelsystemer

  • R⃗=1M∑imir⃗i,P⃗=MR⃗˙\displaystyle \vec R = \frac{1}{M} \sum_i m_i \vec r_i, \qquad \vec P = M \dot{\vec R} Massesenteret og den totale impulsen til et partikkelsystem, med M=∑imiM = \sum_i m_i.
  • P⃗˙=∑iF⃗i(e)\displaystyle \dot{\vec P} = \sum_i \vec F_i^{(e)} De indre kreftene opphever hverandre parvis, så bare de ytre kreftene flytter massesenteret. Er summen null, er den totale impulsen bevart.
  • dL⃗dt=N⃗(e)\displaystyle \frac{d\vec L}{dt} = \vec N^{(e)} For sentrale indre krefter endres den totale dreieimpulsen bare av det ytre dreiemomentet N⃗(e)=∑ir⃗i×F⃗i(e)\vec N^{(e)} = \sum_i \vec r_i \times \vec F_i^{(e)}.
  • T=12MR⃗˙2+12∑imiy⃗˙i 2\displaystyle T = \tfrac12 M \dot{\vec R}^2 + \tfrac12 \sum_i m_i \dot{\vec y}_i^{\,2} Kinetisk energi delt i massesenterets bevegelse og bevegelsen rundt massesenteret, med y⃗i=r⃗i−R⃗\vec y_i = \vec r_i - \vec R.
  • μr⃗¨=F⃗12,μ=m1m2m1+m2\displaystyle \mu \ddot{\vec r} = \vec F_{12}, \qquad \mu = \frac{m_1 m_2}{m_1 + m_2} Tolegemeproblemet uten ytre krefter, redusert til ett legeme med redusert masse μ\mu for relativkoordinaten r⃗=r⃗1−r⃗2\vec r = \vec r_1 - \vec r_2.

06 Støt

  • I⃗=∫F⃗ dt=Δp⃗\displaystyle \vec I = \int \vec F\, dt = \Delta\vec p Kraftstøtet er tidsintegralet av kraften over støtet og er lik endringen i impuls.
  • v⃗1⋅v⃗2=0\displaystyle \vec v_1 \cdot \vec v_2 = 0 Elastisk støt mellom like masser der den ene starter i ro: enten stopper den første, eller de to går ut vinkelrett på hverandre.

07 Lagrangeformalismen

  • n=3N−k\displaystyle n = 3N - k Antall frihetsgrader for NN partikler med kk holonome føringer. De beskrives av generaliserte koordinater q1,…,qnq_1, \dots, q_n.
  • L=12ml2(θ˙2+ϕ˙2sin⁡2θ)+mglcos⁡θ\displaystyle L = \tfrac12 ml^2\left(\dot\theta^2 + \dot\phi^2\sin^2\theta\right) + mgl\cos\theta Den sfæriske pendelen med θ\theta fra loddlinja og ϕ\phi rundt den. LL avhenger ikke av ϕ\phi, så ml2ϕ˙sin⁡2θml^2\dot\phi\sin^2\theta, dreieimpulsen om loddlinja, er konstant.
  • L=T−V\displaystyle L = T - V Lagrangefunksjonen, kinetisk energi minus potensiell energi. Minustegnet skiller den fra den totale energien.
  • S[q]=∫t1t2L(q,q˙,t) dt\displaystyle S[q] = \int_{t_1}^{t_2} L(q, \dot q, t)\, dt Virkningen gir hver bane mellom faste endepunkter ved faste tider ett tall. Den virkelige banen gjør SS stasjonær, δS=0\delta S = 0.
  • ddt∂L∂q˙i−∂L∂qi=0\displaystyle \frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial \dot q_i} - \frac{\partial L}{\partial q_i} = 0 Lagranges ligninger, én for hver generalisert koordinat. De følger av δS=0\delta S = 0 og har samme form i alle koordinatsystemer.
  • L′=αL,L′=L+df(q,t)dt\displaystyle L' = \alpha L, \qquad L' = L + \frac{df(q, t)}{dt} Lagrangefunksjoner som gir samme bevegelsesligninger som LL. Virkningen endres med en faktor eller med randleddet f(q2,t2)−f(q1,t1)f(q_2, t_2) - f(q_1, t_1), som er likt for alle baner med faste endepunkter.
  • L=12mr⃗˙2+q r⃗˙⋅A⃗−qϕ\displaystyle L = \tfrac12 m\dot{\vec r}^2 + q\,\dot{\vec r} \cdot \vec A - q\phi Ladd partikkel i et elektromagnetisk felt, med E⃗=−∇ϕ−∂A⃗/∂t\vec E = -\nabla\phi - \partial\vec A/\partial t og B⃗=∇×A⃗\vec B = \nabla \times \vec A. Lagranges ligninger gir Lorentzkraften mr⃗¨=q(E⃗+r⃗˙×B⃗)m\ddot{\vec r} = q(\vec E + \dot{\vec r} \times \vec B).
  • A⃗→A⃗+∇χ,ϕ→ϕ−∂χ∂t\displaystyle \vec A \to \vec A + \nabla\chi, \qquad \phi \to \phi - \frac{\partial\chi}{\partial t} Gaugetransformasjon av potensialene med en vilkårlig funksjon χ(r⃗,t)\chi(\vec r, t). E⃗\vec E og B⃗\vec B er uendret, og LL endres med q dχ/dtq\,d\chi/dt, en total tidsderivert, så bevegelsen er den samme.
  • ddt∂L∂q˙k−∂L∂qk=∑αλα∂fα∂qk\displaystyle \frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial \dot q_k} - \frac{\partial L}{\partial q_k} = \sum_\alpha \lambda_\alpha \frac{\partial f_\alpha}{\partial q_k} Lagranges ligninger med multiplikatorer for føringene fα(q,t)=0f_\alpha(q, t) = 0, fra L′=L+∑αλαfαL' = L + \sum_\alpha \lambda_\alpha f_\alpha. Høyresida er føringskraften i retning qkq_k; for pendelen med f=r−lf = r - l er λ=−S\lambda = -S, snorkraften med motsatt fortegn.

08 Roterende referansesystemer

  • (dA⃗dt)K=(dA⃗dt)K′+ω⃗×A⃗\displaystyle \left(\frac{d\vec A}{dt}\right)_{K} = \left(\frac{d\vec A}{dt}\right)_{K'} + \vec\omega \times \vec A Den tidsderiverte av en vilkårlig vektor i inertialsystemet KK og i systemet K′K' som roterer med vinkelhastigheten ω⃗\vec\omega. Enhetsvektorene i K′K' følger rotasjonen, e^˙i′=ω⃗×e^i′\dot{\hat e}_i' = \vec\omega \times \hat e_i'.
  • v⃗=v⃗ ′+ω⃗×r⃗\displaystyle \vec v = \vec v\,' + \vec\omega \times \vec r Hastigheten i KK er hastigheten målt i det roterende systemet pluss farten ω⃗×r⃗\vec\omega \times \vec r til det medroterende punktet.
  • a⃗=a⃗ ′+2 ω⃗×v⃗ ′+ω⃗˙×r⃗+ω⃗×(ω⃗×r⃗)\displaystyle \vec a = \vec a\,' + 2\,\vec\omega \times \vec v\,' + \dot{\vec\omega} \times \vec r + \vec\omega \times (\vec\omega \times \vec r) Akselerasjonen i KK uttrykt ved størrelser målt i K′K'. Det siste leddet er −ω2d⃗-\omega^2\vec d med d⃗\vec d vinkelrett fra aksen, altså sentripetalakselerasjonen for et medroterende punkt.
  • ma⃗ ′=F⃗−2m ω⃗×v⃗ ′−m ω⃗×(ω⃗×r⃗)−m ω⃗˙×r⃗\displaystyle m\vec a\,' = \vec F - 2m\,\vec\omega \times \vec v\,' - m\,\vec\omega \times (\vec\omega \times \vec r) - m\,\dot{\vec\omega} \times \vec r Newtons andre lov i et roterende system. De tre ekstra leddene er Corioliskraften, sentrifugalkraften og Eulerkraften; de er proporsjonale med mm og har ingen motkraft.
  • F⃗s=mω2d⃗=−∇Vs,Vs=−12m ∣ω⃗×r⃗∣2\displaystyle \vec F_\text{s} = m\omega^2\vec d = -\nabla V_\text{s}, \qquad V_\text{s} = -\tfrac12 m\,|\vec\omega \times \vec r|^2 Sentrifugalkraften peker ut fra aksen med størrelsen mω2dm\omega^2 d og er konservativ med potensialet −12mω2d2-\tfrac12 m\omega^2 d^2. Vannflaten i ei roterende bøtte er paraboloiden z=z0+ω2r2/2gz = z_0 + \omega^2 r^2/2g.
  • g⃗eff=g⃗−ω⃗×(ω⃗×R⃗),tan⁡α≈ω2Rsin⁡ϕcos⁡ϕg\displaystyle \vec g_\text{eff} = \vec g - \vec\omega \times (\vec\omega \times \vec R), \qquad \tan\alpha \approx \frac{\omega^2 R\sin\phi\cos\phi}{g} Den effektive tyngdeakselerasjonen på breddegraden ϕ\phi, og vinkelen loddlinja avviker fra retningen mot sentrum. ω2R=3,4\omega^2 R = 3{,}4 cm/s² for jorda, og α\alpha er størst ved 45°45°, omtrent 0,1°0{,}1°.
  • F⃗C=−2m ω⃗×v⃗ ′,FC, horisontal=2mωvsin⁡ϕ\displaystyle \vec F_\text{C} = -2m\,\vec\omega \times \vec v\,', \qquad F_\text{C,\,horisontal} = 2m\omega v\sin\phi Corioliskraften står vinkelrett på v⃗ ′\vec v\,' og gjør ikke arbeid. For bevegelse langs bakken på breddegraden ϕ\phi peker den horisontale komponenten mot høyre for fartsretningen på den nordlige halvkula.
  • d=13 gωcos⁡ϕ t3,t=2h/g\displaystyle d = \tfrac13\, g\omega\cos\phi\, t^3, \qquad t = \sqrt{2h/g} Avbøyningen mot øst for et legeme som faller fra ro fra høyden hh, til første orden i ω\omega. Fra r⃗¨=g⃗−2ω⃗×g⃗ t\ddot{\vec r} = \vec g - 2\vec\omega \times \vec g\,t integrert to ganger.
  • ΩF=ωsin⁡ϕ,TF=24 hsin⁡ϕ\displaystyle \Omega_\text{F} = \omega\sin\phi, \qquad T_\text{F} = \frac{24\ \text{h}}{\sin\phi} Foucaults pendel: svingeplanet dreier med klokka på den nordlige halvkula med vinkelfarten ωsin⁡ϕ\omega\sin\phi. Løsningen er x+iy=e−iωsin⁡ϕ t(Acos⁡ω0t+Bsin⁡ω0t)x + iy = e^{-i\omega\sin\phi\,t}(A\cos\omega_0 t + B\sin\omega_0 t).
  • ω⃗L=−qB⃗2m\displaystyle \vec\omega_\text{L} = -\frac{q\vec B}{2m} Larmor-presesjonen. I systemet som roterer med ω⃗L\vec\omega_\text{L} opphever Corioliskraften magnetkraften qv⃗ ′×B⃗q\vec v\,' \times \vec B, og banen i et svakt felt er den upåvirkede banen som dreier om feltretningen.

09 Symmetrier og bevarte størrelser

  • pi=∂L∂q˙i,p˙i=∂L∂qi\displaystyle p_i = \frac{\partial L}{\partial\dot q_i}, \qquad \dot p_i = \frac{\partial L}{\partial q_i} Den generaliserte impulsen til qiq_i, og Lagranges ligning skrevet med den. Mangler qiq_i i LL, er koordinaten syklisk og pip_i bevart. For den ladde partikkelen er p⃗=mr⃗˙+qA⃗\vec p = m\dot{\vec r} + q\vec A.
  • H=∑iq˙i ∂L∂q˙i−LdHdt=−∂L∂t\displaystyle \begin{aligned} H &= \sum_i \dot q_i\,\frac{\partial L}{\partial\dot q_i} - L \\ \frac{dH}{dt} &= -\frac{\partial L}{\partial t} \end{aligned} Energifunksjonen. Bevart når LL ikke avhenger eksplisitt av tida, og lik T+VT + V når føringene er tidsuavhengige og VV ikke avhenger av hastighetene.
  • L=12m(v⃗ ′+ω⃗×r⃗)2−VH=12mv′2+V−12m ∣ω⃗×r⃗∣2\displaystyle \begin{aligned} &L = \tfrac12 m\left(\vec v\,' + \vec\omega \times \vec r\right)^2 - V \\ &H = \tfrac12 mv'^2 + V - \tfrac12 m\,|\vec\omega \times \vec r|^2 \end{aligned} Lagrangefunksjonen i et system som roterer med konstant ω⃗\vec\omega, med v⃗ ′\vec v\,' målt i det roterende systemet. Lagranges ligninger gir Corioliskraften og sentrifugalkraften, p⃗=mv⃗\vec p = m\vec v er impulsen i inertialsystemet, og energifunksjonen inneholder sentrifugalpotensialet.
  • qi→qi+ϵFi,δL=ϵ dFdtQ=∑ipiFi−F=konst\displaystyle \begin{aligned} &q_i \to q_i + \epsilon F_i, \qquad \delta L = \epsilon\,\frac{dF}{dt} \\ &Q = \sum_i p_i F_i - F = \text{konst} \end{aligned} Noethers teorem. Forskyvning av alle partikler langs n^\hat n gir P⃗⋅n^\vec P \cdot \hat n, rotasjon om n^\hat n gir L⃗⋅n^\vec L \cdot \hat n, og en syklisk koordinat qjq_j er tilfellet Fi=δijF_i = \delta_{ij}, F=0F = 0.

10 Tolegemeproblemet

  • L=12μ(r˙2+r2ϕ˙2)−V(r)J=pϕ=μr2ϕ˙\displaystyle \begin{aligned} L &= \tfrac12\mu\left(\dot r^2 + r^2\dot\phi^2\right) - V(r) \\ J &= p_\phi = \mu r^2\dot\phi \end{aligned} Relativbevegelsen i tolegemeproblemet, i planet vinkelrett på dreieimpulsen, med redusert masse μ=m1m2/(m1+m2)\mu = m_1 m_2/(m_1 + m_2). ϕ\phi er syklisk, og JJ er dreieimpulsen. Arealfarten 12r2ϕ˙=J/2μ\tfrac12 r^2\dot\phi = J/2\mu er konstant, som er Keplers andre lov.
  • E=12μr˙2+Veff(r)Veff(r)=V(r)+J22μr2\displaystyle \begin{aligned} E &= \tfrac12\mu\dot r^2 + V_\text{eff}(r) \\ V_\text{eff}(r) &= V(r) + \frac{J^2}{2\mu r^2} \end{aligned} Den bevarte dreieimpulsen gjør radialbevegelsen til et endimensjonalt problem i et effektivt potensial. Sirkelbanen ligger der Veff′=0V_\text{eff}' = 0; for V=−k/rV = -k/r er radien r0=J2/μkr_0 = J^2/\mu k og energien −μk2/2J2-\mu k^2/2J^2.
  • ωr2=Veff′′(r0)μ=1μ(V′′(r0)+3r0V′(r0))\displaystyle \begin{aligned} \omega_r^2 &= \frac{V_\text{eff}''(r_0)}{\mu} \\ &= \frac{1}{\mu}\left(V''(r_0) + \frac{3}{r_0}V'(r_0)\right) \end{aligned} Små radielle svingninger om sirkelbanen med radius r0r_0. Banen er stabil når ωr2>0\omega_r^2 > 0; for V=−k/rnV = -k/r^n krever det n<2n < 2. I V=−k/rV = -k/r er ωr\omega_r lik vinkelfarten i banen, så den forstyrrede banen er lukket.
  • d2udϕ2+u=−μJ2u2 F ⁣(1u)\displaystyle \frac{d^2u}{d\phi^2} + u = -\frac{\mu}{J^2u^2}\,F\!\left(\frac1u\right) Baneligningen for u=1/ru = 1/r, med kraften F=−V′(r)F = -V'(r). Den gir banens form r(ϕ)r(\phi) uten å gå veien om tida.
  • r=r01+ecos⁡ϕ,r0=J2μke=1+2EJ2μk2\displaystyle \begin{aligned} r &= \frac{r_0}{1 + e\cos\phi}, \qquad r_0 = \frac{J^2}{\mu k} \\ e &= \sqrt{1 + \frac{2EJ^2}{\mu k^2}} \end{aligned} Banen i V=−k/rV = -k/r, et kjeglesnitt med brennpunkt i kraftsentrum og ϕ=0\phi = 0 i perihel. e=0e = 0 er sirkelen, e<1e < 1 en ellipse (E<0E < 0), e=1e = 1 en parabel (E=0E = 0) og e>1e > 1 en hyperbel (E>0E > 0).
  • a=k2∣E∣b=J2μ∣E∣rmin,rmax=a(1∓e)\displaystyle \begin{aligned} a &= \frac{k}{2|E|} \\ b &= \frac{J}{\sqrt{2\mu|E|}} \\ r_\text{min}, r_\text{max} &= a(1 \mp e) \end{aligned} Halvaksene og apsidene i Keplerellipsen. aa avhenger bare av energien, bb også av dreieimpulsen, og avstanden fra sentrum til brennpunktet er eaea.
  • T2=4π2μk a3=4π2G(m1+m2) a3\displaystyle \begin{aligned} T^2 &= \frac{4\pi^2\mu}{k}\,a^3 \\ &= \frac{4\pi^2}{G(m_1 + m_2)}\,a^3 \end{aligned} Keplers tredje lov, av arealfarten J/2μJ/2\mu og ellipsens areal πab\pi ab. Med k=Gm1m2k = Gm_1m_2 faller massene ut i μ/k=1/G(m1+m2)\mu/k = 1/G(m_1 + m_2).
  • A⃗=p⃗×L⃗−μk r^∣A⃗∣=μke\displaystyle \begin{aligned} \vec A &= \vec p \times \vec L - \mu k\,\hat r \\ |\vec A| &= \mu k e \end{aligned} Runge–Lenz-vektoren, bevart bare for V=−k/rV = -k/r. Den ligger i baneplanet og peker mot perihel, og at den er bevart, er grunnen til at Keplerbanen er lukket.
  • dσdΩ=ssin⁡Θ∣dsdΘ∣J=s2μE\displaystyle \begin{aligned} \frac{d\sigma}{d\Omega} &= \frac{s}{\sin\Theta}\left|\frac{ds}{d\Theta}\right| \\ J &= s\sqrt{2\mu E} \end{aligned} Det differensielle spredningstverrsnittet for et sentralpotensial, med støtparameteren ss og spredningsvinkelen Θ\Theta. Partiklene som kommer inn gjennom ringen 2πs ds2\pi s\,ds går ut i romvinkelen 2πsin⁡Θ dΘ2\pi\sin\Theta\,d\Theta.
  • s=∣k∣2Ecot⁡Θ2dσdΩ=(k4E)21sin⁡4(Θ/2)\displaystyle \begin{aligned} s &= \frac{|k|}{2E}\cot\frac{\Theta}{2} \\ \frac{d\sigma}{d\Omega} &= \left(\frac{k}{4E}\right)^2\frac{1}{\sin^4(\Theta/2)} \end{aligned} Rutherfords spredningsformel for V=−k/rV = -k/r med k=−qQ/4πϵ0k = -qQ/4\pi\epsilon_0. Tverrsnittet vokser uten grense når Θ→0\Theta \to 0, fordi Coulombkraften har uendelig rekkevidde.
  • 2⟨T⟩=−⟨∑iF⃗i⋅r⃗i⟩=n ⟨V⟩\displaystyle \begin{aligned} 2\langle T\rangle &= -\Big\langle\sum_i \vec F_i \cdot \vec r_i\Big\rangle \\ &= n\,\langle V\rangle \end{aligned} Virialteoremet for et system som holder seg endelig; tidsmidler. Den siste likheten gjelder for et potensial som er homogent av grad nn, som V∝rnV \propto r^n. Keplerbaner har n=−1n = -1 og E=−⟨T⟩E = -\langle T\rangle, oscillatoren n=2n = 2 og ⟨T⟩=⟨V⟩\langle T\rangle = \langle V\rangle.

11 Trelegemeproblemet

  • L=12m(x˙2+y˙2)+mω(xy˙−yx˙)−m U(x,y)\displaystyle L = \tfrac12 m\left(\dot x^2 + \dot y^2\right) \allowbreak + m\omega\left(x\dot y - y\dot x\right) \allowbreak - m\,U(x, y) Det lette legemet i det begrensede trelegemeproblemet, i systemet K′K' som roterer med ω2=G(m1+m2)/d3\omega^2 = G(m_1 + m_2)/d^3 om massesenteret. m1m_1 og m2m_2 står i ro på xx-aksen, og leddet som er lineært i farten, gir Corioliskraften.
  • U=−Gm1r1−Gm2r2−12ω2(x2+y2)\displaystyle U = -\frac{Gm_1}{r_1} - \frac{Gm_2}{r_2} \allowbreak - \tfrac12\omega^2\left(x^2 + y^2\right) Potensialet per masse i det roterende systemet, tyngden fra m1m_1 og m2m_2 pluss sentrifugalpotensialet. r1r_1 og r2r_2 er avstandene til de to massene, og Lagrangepunktene er de stasjonære punktene til UU.
  • C=12(x˙2+y˙2)+U(x,y)\displaystyle C = \tfrac12\left(\dot x^2 + \dot y^2\right) + U(x, y) Jacobis konstant, energifunksjonen per masse i det roterende systemet. Den er bevart, og legemet kan bare være der U≤CU \le C.
  • r1=r2=dh≈d(m23m1)1/3\displaystyle r_1 = r_2 = d \allowbreak\qquad h \approx d\left(\frac{m_2}{3m_1}\right)^{1/3} L4L_4 og L5L_5 danner likesidede trekanter med m1m_1 og m2m_2. L1L_1 og L2L_2 ligger i avstanden hh på hver side av m2m_2 når m2≪m1m_2 \ll m_1, og L3L_3 ligger på motsatt side av m1m_1.
  • 27 m1m2<(m1+m2)2\displaystyle 27\,m_1 m_2 < (m_1 + m_2)^2 Betingelsen for at L4L_4 og L5L_5 er stabile, m1/m2>24,96m_1/m_2 > 24{,}96. L1L_1, L2L_2 og L3L_3 er ustabile for alle masseforhold.

12 Små svingninger

  • L≈12m(q0) η˙2−12V′′(q0) η2ω2=V′′(q0)m(q0)\displaystyle L \approx \tfrac12 m(q_0)\,\dot\eta^2 - \tfrac12 V''(q_0)\,\eta^2 \allowbreak\qquad \omega^2 = \frac{V''(q_0)}{m(q_0)} Små svingninger om en likevekt q0q_0 med én frihetsgrad, for L=12m(q)q˙2−V(q)L = \tfrac12 m(q)\dot q^2 - V(q) og q=q0+ηq = q_0 + \eta. Likevekten er stabil når V′′(q0)>0V''(q_0) > 0.
  • L≈12Tij η˙iη˙j−12Vij ηiηjTij=mij(q0)Vij=∂2V∂qi ∂qj∣q0\displaystyle L \approx \tfrac12 T_{ij}\,\dot\eta_i\dot\eta_j - \tfrac12 V_{ij}\,\eta_i\eta_j \allowbreak\qquad T_{ij} = m_{ij}(q_0) \allowbreak\qquad V_{ij} = \frac{\partial^2 V}{\partial q_i\,\partial q_j}\bigg|_{q_0} Lagrangefunksjonen til andre orden i utslagene ηi=qi−q0i\eta_i = q_i - q_{0i} fra en likevekt, med T=12mij(q)q˙iq˙jT = \tfrac12 m_{ij}(q)\dot q_i\dot q_j. Begge matrisene er symmetriske, og T\boldsymbol T er positivt definitt.
  • det⁡(V−ω2T)=0(V−ωn2T)An=0\displaystyle \det\left(\boldsymbol V - \omega^2\boldsymbol T\right) = 0 \allowbreak\qquad \left(\boldsymbol V - \omega_n^2\boldsymbol T\right)\mathbf A_n = 0 Sekulærligningen for egenfrekvensene ωn\omega_n, og ligningen for normalmoden An\mathbf A_n. ωn2<0\omega_n^2 < 0 gir ustabil likevekt, ωn2=0\omega_n^2 = 0 en fri translasjon eller rotasjon.
  • η=∑nξn AnL=12∑n(ξ˙n2−ωn2 ξn2)Am⊤TAn=δmn\displaystyle \boldsymbol\eta = \sum_n \xi_n\,\mathbf A_n \allowbreak\qquad L = \tfrac12\sum_n\left(\dot\xi_n^2 - \omega_n^2\,\xi_n^2\right) \allowbreak\qquad \mathbf A_m^\top\boldsymbol T\mathbf A_n = \delta_{mn} Normalkoordinatene ξn\xi_n er uavhengige harmoniske oscillatorer når modene er normert med T\boldsymbol T som vekt. Startverdiene er ξn(0)=An⊤Tη(0)\xi_n(0) = \mathbf A_n^\top\boldsymbol T\boldsymbol\eta(0).
  • ω=2km ∣sin⁡φ2∣v=akm\displaystyle \omega = 2\sqrt{\frac{k}{m}}\,\left|\sin\frac{\varphi}{2}\right| \allowbreak\qquad v = a\sqrt{\frac{k}{m}} Normalmodene til en kjede av like atomer med masse mm, avstand aa og fjærkonstant kk. φ\varphi er faseforskjellen mellom naboatomer, og vv er lydfarten for lange bølger.
  • ω≈ω0+3εA28ω0\displaystyle \omega \approx \omega_0 + \frac{3\varepsilon A^2}{8\omega_0} Frekvensen til x¨+ω02x+εx3=0\ddot x + \omega_0^2 x + \varepsilon x^3 = 0 med amplitude AA, til første orden i ε\varepsilon. For pendelen er ε=−ω02/6\varepsilon = -\omega_0^2/6 og ω=ω0(1−θ02/16)\omega = \omega_0(1 - \theta_0^2/16).

13 Kjente systemer

  • L=12ml2θ˙2+mglcos⁡θ,θ¨=−glsin⁡θ\displaystyle L = \tfrac12 ml^2\dot\theta^2 + mgl\cos\theta, \qquad \ddot\theta = -\frac{g}{l}\sin\theta Den plane pendelen med θ\theta fra loddlinja. Energien E=12ml2θ˙2−mglcos⁡θE = \tfrac12 ml^2\dot\theta^2 - mgl\cos\theta er bevart; E<mglE < mgl gir svingning mellom to vendepunkter, E>mglE > mgl rotasjon.
  • L=12(M+m)x˙2+mlx˙θ˙cos⁡θ+12ml2θ˙2+mglcos⁡θ\displaystyle L = \tfrac12 (M + m)\dot x^2 + ml\dot x\dot\theta\cos\theta + \tfrac12 ml^2\dot\theta^2 + mgl\cos\theta Pendel med masse mm under ei fri vogn med masse MM på en vannrett skinne. xx er syklisk, så den totale vannrette impulsen px=(M+m)x˙+mlθ˙cos⁡θp_x = (M + m)\dot x + ml\dot\theta\cos\theta er bevart, i tillegg til energien.
  • L=12m(x˙2+y˙2)+12qB(xy˙−yx˙)\displaystyle L = \tfrac12 m\left(\dot x^2 + \dot y^2\right) + \tfrac12 qB\left(x\dot y - y\dot x\right) Ladd partikkel i planet vinkelrett på B⃗=Bz^\vec B = B\hat z, med A⃗=12B(−y,x,0)\vec A = \tfrac12 B(-y, x, 0). Forskyvning i xx og yy endrer LL med en total tidsderivert og gir de bevarte størrelsene mx˙−qBym\dot x - qBy og my˙+qBxm\dot y + qBx, som fastlegger sentrum i sirkelbanen. Energien er 12mv2\tfrac12 mv^2.
  • L=12ma2(θ˙2+ω2sin⁡2θ)+mgacos⁡θ\displaystyle L = \tfrac12 ma^2\left(\dot\theta^2 + \omega^2\sin^2\theta\right) + mga\cos\theta Perle på en ring med radius aa som roterer med fast ω\omega om den loddrette diameteren, θ\theta fra bunnpunktet. Energifunksjonen H=12ma2θ˙2−12ma2ω2sin⁡2θ−mgacos⁡θH = \tfrac12 ma^2\dot\theta^2 - \tfrac12 ma^2\omega^2\sin^2\theta - mga\cos\theta er bevart, energien T+VT + V er det ikke. Bunnpunktet er stabilt for ω2<g/a\omega^2 < g/a.
  • L=12(m1+m2) l12θ˙12+12m2l22θ˙22+m2l1l2θ˙1θ˙2cos⁡(θ1−θ2)+(m1+m2) gl1cos⁡θ1+m2gl2cos⁡θ2\displaystyle \begin{aligned} L &= \tfrac12 (m_1 + m_2)\,l_1^2\dot\theta_1^2 + \tfrac12 m_2 l_2^2\dot\theta_2^2 + m_2 l_1 l_2\dot\theta_1\dot\theta_2\cos(\theta_1 - \theta_2) \\ &\quad + (m_1 + m_2)\,g l_1\cos\theta_1 + m_2 g l_2\cos\theta_2 \end{aligned} Dobbeltpendelen med begge vinklene fra loddlinja. Bare energien er bevart. For små utslag med m1=m2m_1 = m_2 og l1=l2=ll_1 = l_2 = l er normalfrekvensene gitt ved ω2=(2±2) g/l\omega^2 = (2 \pm \sqrt 2)\,g/l.
  • L=12ml2θ˙2+ml(g+y¨p)cos⁡θVeff(Θ)=−mglcos⁡Θ+14mA2Ω2sin⁡2Θ\displaystyle \begin{aligned} L &= \tfrac12 ml^2\dot\theta^2 + ml(g + \ddot y_\text{p})\cos\theta \\ V_\text{eff}(\Theta) &= -mgl\cos\Theta + \tfrac14 mA^2\Omega^2\sin^2\Theta \end{aligned} Pendel med oppheng som svinger loddrett, yp=Acos⁡Ωty_\text{p} = A\cos\Omega t. LL avhenger eksplisitt av tida, og ingenting er bevart. Midlet over den raske svingningen beveger den langsomme vinkelen Θ\Theta seg i VeffV_\text{eff}, som har et minimum i toppunktet når A2Ω2>2glA^2\Omega^2 > 2gl.