Dette er et oppslagsverk over åtte systemer, alle regnet gjennom i samme rekkefølge og med alle mellomregninger: først systemet, så koordinatene og hvorfor akkurat de, Lagrangefunksjonen, bevegelsesligningene, og til slutt symmetriene og det de bevarer. Hvert system står på egne bein, så formlene som brukes, står der de brukes.
Framgangsmåten
Alle åtte systemene følger de samme fire trinnene.
Tell frihetsgradene og velg koordinater. Antall frihetsgrader er antall koordinater minus antall føringer. Velg like mange generaliserte koordinater, og velg dem slik at føringene er bygd inn: en vinkel for en stiv stang, en vinkel langs en ring, avstand og vinkel for en sentralkraft. Da trengs ingen føringskrefter. Skriv posisjonen til hver masse som funksjon av koordinatene.
Skriv T og V i koordinatene. Deriver posisjonene med hensyn på tida med kjerne- og produktregelen, kvadrer, summer til v2 for hver masse, og sett T=∑21mv2. Skriv potensialet i de samme koordinatene. Lagrangefunksjonen er L=T−V, og ledd som er totale tidsderiverte kan strykes, L′=αL,L′=L+dtdf(q,t).
Deriver. Lagranges ligning for hver koordinat, dtd∂q˙i∂L−∂qi∂L=0, gir bevegelsesligningene: regn ut ∂L/∂q˙i, deriver den med hensyn på tida, regn ut ∂L/∂qi, og sett inn. Kontroller resultatet i et grensetilfelle der svaret er kjent, som små utslag eller en masse som går mot uendelig.
Let etter det L ikke avhenger av. En koordinat som mangler er syklisk, og dens generaliserte impulspi=∂L/∂q˙i er bevart. Mangler tida, er energifunksjonenH=∑iq˙i∂L/∂q˙i−L bevart, og den er lik T+V når føringene er tidsuavhengige. Endrer en forskyvning qi→qi+ϵFi bare L med en total tidsderivert ϵdF/dt, gir Noethers teorem den bevarte størrelsen ∑ipiFi−F.
Den plane pendelen
Ei kule med masse m henger i en stiv, masseløs stang med lengde l fra en tapp, og svinger i et plan. Tyngdekraften er den eneste kraften som gjør arbeid. Det er det enkleste systemet som har alle fire trinnene, og det viser hva én bevart størrelse er verdt.
Den plane pendelen
Glidebryteren setter farten kula har i bunnpunktet. Den oransje linja ligger i høyden E/mg over bunnpunktet, så høyt har kula energi til å nå, og der linja skjærer sirkelen er vendepunktene. Ligger linja over toppen, går pendelen rundt.
Koordinater. Kula har to koordinater i planet, x og y, og én føring, x2+y2=l2, så 2−1=1 frihetsgrad. Vinkelen θ fra loddlinja er den generaliserte koordinaten, med y-aksen oppover fra opphenget:
x=lsinθ,y=−lcosθ
Føringen er bygd inn: x2+y2=l2(sin2θ+cos2θ)=l2 for alle θ.
Hvorfor ikke andre koordinater?
Med x og y som koordinater måtte føringen x2+y2=l2 håndteres med en føringskraft, stangkraften, som ikke er kjent på forhånd. Med y alene som koordinat er posisjonen tvetydig: θ og −θ har samme høyde, og dx/dy blir uendelig i bunnpunktet, så T=21ml2y˙2/(l2−y2) er singulær der. Buelengden s=lθ er like god som θ, bare skalert med l; vinkelen er valgt fordi V blir −mglcosθ uten videre.
Lagrangefunksjonen. Deriver posisjonen med hensyn på tida med kjerneregelen:
x˙=lθ˙cosθ,y˙=lθ˙sinθ
Kvadrer og summer:
v2=x˙2+y˙2=l2θ˙2(cos2θ+sin2θ)=l2θ˙2
Kinetisk energi T=21mv2 og potensiell energi V=mgy gir
TL=21ml2θ˙2,V=−mglcosθ=T−V=21ml2θ˙2+mglcosθ
Bevegelsesligningene. Lagranges ligning for θ er
dtd∂θ˙∂L−∂θ∂L=0
Regn ut de to leddene:
∂θ˙∂Ldtd∂θ˙∂L∂θ∂L=ml2θ˙=ml2θ¨=−mglsinθ
Sett inn:
ml2θ¨+mglsinθ⇒θ¨=0=−lgsinθ
Kontroll i grensetilfellet små utslag, sinθ≈θ:
θ¨⇒θ(t)=−lgθ=θ0cos(ωt+δ),ω=lg
Det er den harmoniske oscillatoren med den kjente pendelfrekvensen.
Symmetrier og bevarte størrelser. En koordinat er syklisk når L ikke avhenger av den, og da sier Lagranges ligning at den generaliserte impulsen er bevart:
∂q∂L=0⇒dtd∂q˙∂L=0
Her er ∂L/∂θ=−mglsinθ=0, så θ er ikke syklisk. Tida inngår ikke eksplisitt i L, ∂L/∂t=0, og da er energifunksjonen bevart:
Føringen er tidsuavhengig, og da er H energien. Kontroller direkte med bevegelsesligningen:
dtdE=ml2θ˙θ¨+mglθ˙sinθ=θ˙(ml2θ¨+mglsinθ)=0
Én frihetsgrad og én bevart størrelse betyr at θ(t) kan finnes med én integrasjon, uten å løse andreordens bevegelsesligningen. Løs E for θ˙ og skill variablene:
Ligningen har en løsning når −mgl≤E<mgl, og da svinger pendelen mellom −θv og θv. For E>mgl er θ˙ aldri null, og pendelen går rundt. E=mgl er grensen mellom de to typene bevegelse.
Den sfæriske pendelen
Samme kule og stang, men opphenget er et kuleledd, så kula kan svinge fritt i alle retninger. Tyngdekraften er fortsatt den eneste kraften som gjør arbeid. Her er det symmetrien som er poenget.
Den sfæriske pendelen
Kula slippes fra θ=45° med sidefarten glidebryteren setter. ϕ er tegnet i det vannrette planet gjennom bunnpunktet. Dreieimpulsen om loddlinja er bevart, så kula holder seg mellom de to stiplede breddesirklene. Med null sidefart svinger den i et plan, altså den plane pendelen.
Koordinater. Tre koordinater x,y,z og én føring, x2+y2+z2=l2, gir 3−1=2 frihetsgrader. Kulekoordinater med loddlinja som akse: θ er vinkelen fra loddlinja nedover og ϕ vinkelen rundt den, med z-aksen oppover fra opphenget.
xyz=lsinθcosϕ=lsinθsinϕ=−lcosθHvorfor ikke andre koordinater?
x og y med z=−l2−x2−y2 bygger også føringen inn, men T blir et uoversiktlig uttrykk, og rotasjonssymmetrien om loddlinja er skjult i det: ingen av de to koordinatene mangler i L. Kulekoordinater med loddlinja som polakse gjør symmetrien til en manglende koordinat, fordi tyngdekraften bare avhenger av θ. Å måle θ fra toppen i stedet for bunnen bytter fortegn på cosθ-leddet og ingenting annet.
Lagrangefunksjonen. Deriver hver koordinat med produktregelen, siden både θ og ϕ avhenger av tida:
Kontroll: med ϕ˙=0 er θ-ligningen den plane pendelens, θ¨=−(g/l)sinθ.
Symmetrier og bevarte størrelser. En koordinat er syklisk når ∂L/∂q=0, og da gir Lagranges ligning dtd(∂L/∂q˙)=0. Her er ∂L/∂ϕ=0: en rotasjon om loddlinja endrer ingenting. ϕ er syklisk, og ϕ-ligningen sier akkurat at
pϕ=∂ϕ˙∂L=ml2ϕ˙sin2θ
er bevart. Det er dreieimpulsen om loddlinja, Lz=m(xy˙−yx˙). Sett inn koordinatene og fartene:
To frihetsgrader er blitt én koordinat i et effektivt potensial, og θ(t) følger av én integrasjon som for den plane pendelen. Bevegelsen i θ er der 21ml2θ˙2=E−Veff(θ)≥0, altså mellom to vendepunkter der Veff=E, og kula holder seg mellom to breddesirkler. Det første leddet i Veff vokser uten grense når θ→0, så kula når aldri bunnpunktet så lenge pϕ=0.
Den koniske pendelen har θ=θ0 konstant, altså θ˙=0 hele tida, og det krever at θ0 er minimum av Veff:
Ei vogn med masse M ruller friksjonsfritt langs en vannrett skinne, og under vogna henger en pendel med masse m i en masseløs stang med lengde l. Ingen ytre kraft virker vannrett, så systemet har en symmetri pendelen alene ikke har.
Pendel på vogn
Vogna står stille og pendelen slippes fra 60°. x måles fra merket på skinna. Den oransje pila er massesenterets vannrette posisjon: den står stille mens vogna og kula bytter side, fordi den vannrette impulsen er null og bevart. «Dytt» gir vogna fart; da glir merket jevnt mens vogna går rykkvis.
Koordinater. Vogna har én koordinat, posisjonen x langs skinna. Kula har to, xk og yk, og én føring, (xk−x)2+yk2=l2. Det gir 3−1=2 frihetsgrader: x og pendelens vinkel θ fra loddlinja.
xk=x+lsinθ,yk=−lcosθHvorfor ikke andre koordinater?
Kulas egne koordinater xk,yk sammen med x gir tre koordinater og føringen (xk−x)2+yk2=l2, altså stangkraften igjen. Med x og θ er den bygd inn.
Et annet godt valg er massesenterets posisjon X=(Mx+mxk)/(M+m) sammen med θ. Da er x=X−M+mmlsinθ og xk=X+M+mMlsinθ, og kryssleddet mellom X˙ og θ˙ faller bort:
T=21(M+m)X˙2+21M+mmMl2θ˙2cos2θ+21ml2θ˙2sin2θ
X er syklisk, og massesenterets bevegelse skiller seg fra svingningen. Prisen er en θ-ligning som er vanskeligere å kjenne igjen. Vognas x er valgt fordi den er det man måler.
Kontroll i grensetilfellet små utslag fra ro: cosθ≈1, sinθ≈θ, og θ˙2sinθ er av tredje orden og strykes. x-ligningen gir x¨, som settes inn i θ-ligningen:
Svingefrekvensen er ω2=(M+m)g/Ml. Med M→∞ står vogna stille, og ω2→g/l, pendelens egen.
Symmetrier og bevarte størrelser. En koordinat er syklisk når ∂L/∂q=0, og da gir Lagranges ligning dtd(∂L/∂q˙)=0. Her er ∂L/∂x=0: flyttes hele systemet et stykke langs skinna, er L uendret. x er syklisk, og x-ligningen sier at
px=∂x˙∂L=(M+m)x˙+mlθ˙cosθ=Mx˙+mx˙k
er bevart. Det er den totale vannrette impulsen, som Newton også sier når ingen ytre kraft virker vannrett. Tida inngår ikke eksplisitt, ∂L/∂t=0, så energifunksjonen H=∑iq˙i∂L/∂q˙i−L er bevart. Summen er to ganger T:
Massesenterets vannrette posisjon står stille, og vogna må gå motsatt vei av kula.
Sentralkraft: tolegemeproblemet
To legemer med masser m1 og m2 trekker på hverandre med en kraft langs forbindelseslinja, gitt av et potensial V(r) som bare avhenger av avstanden r=∣r1−r2∣. Sola og en planet er eksempelet, med V=−k/r.
Bane i et sentralpotensial
Legemet går i potensialet V=−k/r om kraftsentrum O, med r og ϕ tegnet på. Glidebryteren setter farten i startpunktet i forhold til farten som gir sirkelbane. Sektorene fylles i like lange tidsrom og er like store: pϕ=μr2ϕ˙ er bevart, så legemet går fort nær O og sakte langt ute.
Koordinater. To legemer i rommet har seks koordinater og ingen føringer. Bytt fra r1,r2 til massesenteretR og relativkoordinaten r, med M=m1+m2:
Sett inn i den kinetiske energien. Kryssleddene har koeffisient m1Mm2−m2Mm1=0, og kvadratleddene i r˙ har koeffisient m1M2m22+m2M2m12=Mm1m2:
μ er den reduserte massen. Potensialet avhenger bare av r, så L=21MR˙2+21μr˙2−V(r). R inngår ikke i L og er syklisk: MR˙ er bevart, massesenteret går rett fram, og det kan legges i ro. Igjen står ett legeme med masse μ i posisjon r i potensialet V(r) om et fast kraftsentrum O.
Banen ligger i et plan. Dreieimpulsen L=r×μr˙ er bevart fordi kraften F=−V′(r)r^ er parallell med r:
dtdL=r˙×μr˙+r×μr¨=0+r×F=0
r står alltid vinkelrett på den faste vektoren L, så bevegelsen holder seg i planet gjennom O vinkelrett på L. I det planet er det 2 frihetsgrader, og polarkoordinater r og ϕ passer kraften:
x=rcosϕ,y=rsinϕHvorfor ikke andre koordinater?
Kartesiske koordinater x,y gir V=−k/x2+y2, og ingen av dem mangler i L. Rotasjonssymmetrien er der, men den må hentes ut med Noethers teorem, med Fx=−y og Fy=x. I polarkoordinater er den samme symmetrien en forskyvning i ϕ, og ϕ mangler i L. Kulekoordinater i tre dimensjoner er unødvendige: at banen er plan, følger av at L er bevart, og planet kan legges i θ=π/2 fra starten av.
Lagrangefunksjonen. Deriver med produktregelen:
x˙y˙=r˙cosϕ−rϕ˙sinϕ=r˙sinϕ+rϕ˙cosϕ
Kvadrer og summer. Kryssleddene ∓2rr˙ϕ˙sinϕcosϕ opphever hverandre:
Leddet μrϕ˙2 er sentripetalleddet. Med V=−k/r er V′(r)=k/r2:
μr¨=μrϕ˙2−r2k
Kontroll: i en sirkelbane er r¨=0, og da balanserer sentripetalleddet kraften, μrϕ˙2=k/r2, altså ϕ˙2=k/μr3. Omløpstida 2π/ϕ˙ i kvadrat er proporsjonal med r3, Keplers tredje lov for sirkelbaner.
Symmetrier og bevarte størrelser. En koordinat er syklisk når ∂L/∂q=0, og da gir Lagranges ligning dtd(∂L/∂q˙)=0. Her er ∂L/∂ϕ=0, for V avhenger bare av avstanden. ϕ er syklisk, og ϕ-ligningen sier at
Arealet radiusvektoren sveiper når ϕ øker med dϕ, er trekanten dA=21r⋅rdϕ:
dtdA=21r2ϕ˙=2μpϕ=konstant
Det er Keplers andre lov, og den gjelder for ethvert sentralpotensial. Tida inngår ikke eksplisitt, ∂L/∂t=0, så energifunksjonen H=∑iq˙i∂L/∂q˙i−L er bevart:
En bane med Veff(r0)<E<0 svinger i r mellom to vendepunkter der Veff=E, en ellipse. Med E≥0 er det bare ett vendepunkt, og legemet når uendelig langt ut.
Ladd partikkel i magnetfelt
En partikkel med ladning q og masse m beveger seg i planet vinkelrett på et homogent magnetfelt B=Bz^. Ingen andre krefter virker. Det nye er at symmetriene gir bevarte størrelser som ikke er den mekaniske impulsen.
Ladd partikkel i magnetfelt
Feltet peker ut av skjermen. Fartspila v snurrer rundt, og kraften qv×B peker alltid mot sentrum. Krysset er sentrum (X,Y) i sirkelbanen, som forskyvningssymmetrien sier er bevart. «Dytt» endrer farten: krysset hopper til et nytt punkt og står så stille igjen.
Koordinater. Ingen føringer, og bevegelsen holder seg i planet z=0 siden ingen kraft virker langs B. To frihetsgrader, x og y. Feltene skrives med potensialer, B=∇×A og E=−∇ϕ−∂A/∂t. Velg
A=21B(−y,x,0),ϕ=0
Kontroll: (∇×A)z=∂xAy−∂yAx=21B+21B=B, de andre komponentene er null, og E=0.
Hvorfor ikke andre koordinater?
Her er valget like mye et valg av vektorpotensial som av koordinater. A=(0,Bx,0) gir samme B og samme bevegelsesligninger, og gjør y syklisk med én gang, med py=my˙+qBx bevart. Det symmetriske A=21B(−y,x,0) er valgt fordi det behandler x og y likt og lar rotasjonssymmetrien være synlig: i polarkoordinater blir ϕ syklisk. Polarkoordinater alene er ikke bedre, for r mangler ikke i L, og forskyvningssymmetriene blir uleselige i dem.
Lagrangefunksjonen. Lagrangefunksjonen for en ladd partikkel er L=21mr˙2+qr˙⋅A−qϕ. Med ϕ=0 og
r˙⋅A=21B(−yx˙+xy˙)
blir den
L=21m(x˙2+y˙2)+21qB(xy˙−yx˙)
De generaliserte impulsene får et bidrag fra A:
pxpy=∂x˙∂L=mx˙−21qBy=∂y˙∂L=my˙+21qBx
Bevegelsesligningene. Én Lagrange-ligning per koordinat, dtdpx=∂L/∂x og dtdpy=∂L/∂y:
Farten x˙2+y˙2=v er konstant, og fartsvektoren snurrer med vinkelfrekvensen ω. Integrer en gang til:
xy=X+ωvsin(ωt+δ)=Y+ωvcos(ωt+δ)
Banen er en sirkel om (X,Y) med radius R=v/ω=mv/qB, med klokka for q>0.
Symmetrier og bevarte størrelser. En koordinat er syklisk når ∂L/∂q=0. Her er ∂L/∂x=21qBy˙ og ∂L/∂y=−21qBx˙, begge forskjellige fra null, så verken x eller y er syklisk. Likevel er en forskyvning en symmetri. Noethers teorem sier: forskyv qi→qi+ϵFi; endrer det L med høyst en total tidsderivert, er Q bevart:
δL=ϵdtdF⇒Q=i∑∂q˙i∂LFi−F=konstant
Forskyv x→x+ϵ, med x˙ uendret. Bare leddet 21qBxy˙ i L har x i seg:
og Q˙y=my¨+qBx˙=0. Del på qB=mω og sett inn løsningen over:
qBQy−qBQx=x+ωy˙=X=y−ωx˙=Y
De to bevarte størrelsene er sentrum i sirkelen partikkelen går i. Den mekaniske impulsen mr˙ snurrer rundt og er ikke bevart, og de generaliserte impulsene px og py er det heller ikke.
En rotasjon om z^ er også en symmetri. Med x=rcosϕ og y=rsinϕ er x˙2+y˙2=r˙2+r2ϕ˙2 og
Leddene fra A faller bort. Energien er den kinetiske energien alene, for magnetkraften står vinkelrett på farten og gjør ikke arbeid.
Perle på roterende ring
En ring med radius a står loddrett og roterer med gitt vinkelfart ω om den loddrette diameteren, drevet av en motor. På ringen sitter ei perle med masse m som glir uten friksjon. Føringen avhenger av tida, og det endrer hva som er bevart.
Perle på roterende ring
Ringen roterer om den stiplede aksen med vinkelfarten glidebryteren setter, og perla glir på den. Den stiplede sirkelen er banen perla sveiper. Under ω=g/a svinger perla om bunnpunktet. Over blir bunnpunktet ustabilt, og perla svinger om det nye likevektspunktet θ0 (oransje) i stedet.
Koordinater. Perla har tre koordinater og to føringer: den sitter på kula med radius a, og i ringens plan, som roterer. Det gir 3−2=1 frihetsgrad, vinkelen θ fra ringens bunnpunkt. Ringens plan danner vinkelen ωt med x-aksen, så tida står i føringen:
xyz=asinθcosωt=asinθsinωt=−acosθHvorfor ikke andre koordinater?
Tre koordinater i det faste systemet gir to føringer: perla ligger på kula med radius a, og i et plan som roterer. Den siste avhenger av tida, og ingen kombinasjon av faste koordinater bygger den inn. θ gjør det, fordi θ er målt i ringens eget plan. Høyden z=−acosθ som koordinat er tvetydig, siden θ og −θ har samme høyde, og gir T med nevneren a2−z2. Å måle θ fra toppen bytter bare fortegn på cosθ-leddet.
Lagrangefunksjonen. Deriver med produktregelen; ωt har den tidsderiverte ω:
Likevekt der høyresiden er null. Enten sinθ=0, altså θ=0 eller θ=π, eller
cosθ0=aω2g
som har en løsning bare når ω2≥g/a. Kontroll nær bunnpunktet med sinθ≈θ og cosθ≈1:
θ¨≈(ω2−ag)θ
For ω2<g/a er det en svingning med frekvens g/a−ω2, stabilt. For ω2>g/a vokser θ eksponentielt, ustabilt. I det øyeblikket bunnpunktet mister stabiliteten, dukker de to nye likevektspunktene ±θ0 opp. Skriv θ=θ0+η og linearisér der; leddet med ω2cosθ0−g/a er null:
η¨=−ω2sin2θ0η
θ0 er stabilt, med svingefrekvens ωsinθ0.
Symmetrier og bevarte størrelser.∂L/∂θ=0, så ingen koordinat er syklisk. Tida inngår ikke eksplisitt i L, for ω er konstant og ωt forsvant da fartene ble kvadrert. ∂L/∂t=0, så energifunksjonen H=θ˙∂L/∂θ˙−L er bevart, dH/dt=−∂L/∂t=0:
Perla svinger mellom to vendepunkter der Veff(θ)=H. Slippes den fra ro nær bunnpunktet med ω2>g/a, er bunnpunktet et maksimum i Veff, så den glir ut og svinger om θ0 med startpunktet som det ene vendepunktet; uten friksjon blir den aldri liggende i minimum.
Dobbeltpendelen
To pendler etter hverandre: en masseløs stang med lengde l1 og ei kule med masse m1 fra en fast tapp, og en stang med lengde l2 og ei kule med masse m2 hengslet i den første kula. To frihetsgrader og bare én bevart størrelse.
Dobbeltpendelen
To like dobbeltpendler slippes samtidig fra utslaget glidebryteren setter, med en halv grads forskjell i θ2. Ved små utslag følger de hverandre lenge. Ved store skiller de lag etter få svingninger: energien er den eneste bevarte størrelsen, og den holder ikke banene på plass.
Koordinater. Fire koordinater, x1,y1,x2,y2, og to føringer, x12+y12=l12 og (x2−x1)2+(y2−y1)2=l22, gir 4−2=2 frihetsgrader: vinklene θ1 og θ2 fra loddlinja, med y-aksen oppover fra tappen.
x1x2=l1sinθ1,y1=−l1cosθ1=x1+l2sinθ2,y2=y1−l2cosθ2Hvorfor ikke andre koordinater?
Den nederste vinkelen kan like gjerne måles fra den øverste stanga, ψ=θ2−θ1, slik en robotarm beskrives. Da blir kryssleddet i T til cosψ, som er penere, men V får cos(θ1+ψ), og de to ligningene for små utslag mister den symmetriske formen. Begge vinklene fra loddlinja er valgt fordi tyngdekraften da gir ett enkelt ledd per kule, og fordi θ2 leses rett av figuren.
Igjen opphever leddene med θ˙1θ˙2sinΔ hverandre, og resten deles på m2l2:
l2θ¨2+l1θ¨1cosΔ−l1θ˙12sinΔ+gsinθ2=0
Kontroll i grensetilfellet små utslag med m1=m2 og l1=l2=l: cosΔ≈1, sinθi≈θi, og leddene med θ˙2sinΔ er av tredje orden og strykes:
2lθ¨1+lθ¨2+2gθ1lθ¨1+lθ¨2+gθ2=0=0
Ligningene er lineære, og en normalmode er θi=aicosωt. Sett inn:
(2g−2lω2)a1−lω2a2−lω2a1+(g−lω2)a2=0=0
En løsning med a1,a2=0 krever at determinanten er null:
2(g−lω2)2−l2ω4⇒2(g−lω2)⇒ω2=0=±lω2=(2∓2)lg
Den andre ligningen gir a2/a1=lω2/(g−lω2)=±2: i den langsomme svingningen går kulene i takt, i den raske i motfase.
Symmetrier og bevarte størrelser.∂L/∂θ1=0 og ∂L/∂θ2=0, så ingen koordinat er syklisk, og ingen forskyvning eller rotasjon lar L stå uendret. Tida inngår ikke eksplisitt, ∂L/∂t=0, så energifunksjonen H=∑iθ˙i∂L/∂θ˙i−L er bevart. Summen er to ganger T:
Det er alt. Med to frihetsgrader trengs to bevarte størrelser for at bevegelsen skal kunne finnes ved integrasjon alene. Dobbeltpendelen har én, og ved store utslag er bevegelsen kaotisk: to nesten like startbetingelser skiller lag eksponentielt fort. Den plane pendelen kan aldri bli kaotisk, for tilstanden (θ,θ˙) ligger i et plan, og bevart energi låser den til én kurve der. Dobbeltpendelen har fire tilstandsvariabler, og bevart energi låser bevegelsen til en tredimensjonal flate med plass til baner som vikler seg om hverandre uten å gjenta seg. Ved små utslag er ligningene lineære, og hver normalmode har sin egen energi som holder seg.
Kapitzas pendel
En pendel med masse m og lengde l henger fra et oppheng som drives loddrett opp og ned av en motor, yp(t)=AcosΩt. Med rask nok svinging står pendelen stabilt opp ned. Lagrangefunksjonen avhenger eksplisitt av tida, og ingen av de tre resultatene gir en bevart størrelse.
Kapitzas pendel
Opphenget drives opp og ned i føringa med slaget 2A=0,16l og frekvensen glidebryteren setter, og pendelen slippes nesten opp ned. Under Ω=2gl/A faller den ned og svinger om bunnpunktet; over blir den stående opp ned og vippe. Litt demping er lagt til så bevegelsen faller til ro.
Koordinater. Kula har to koordinater og én føring, x2+(y−yp(t))2=l2, så 2−1=1 frihetsgrad: vinkelen θ fra loddlinja nedover, så θ=π er opp ned. Opphengets bevegelse er gitt, så føringen er tidsavhengig:
x=lsinθ,y=yp(t)−lcosθHvorfor ikke andre koordinater?
Kulas koordinater x,y i det faste systemet gir føringen x2+(y−yp(t))2=l2, tidsavhengig og med stangkraft. θ bygger den inn. Et alternativ er å regne i systemet som følger opphenget: det er ikke et inertialsystem, og der virker den fiktive kraften −my¨p loddrett, som legger seg til tyngdekraften. Det gir L=21ml2θ˙2+ml(g+y¨p)cosθ direkte, og det er samme L som under, der de totale tidsderiverte er strøket for hånd.
Lagrangefunksjonen. Deriver; yp avhenger av tida:
To ledd i T−V avhenger bare av t: 21my˙p2−mgyp. En funksjon av t alene er den tidsderiverte av sitt eget integral, og L′=αL,L′=L+dtdf(q,t) sier at en total tidsderivert kan strykes uten å endre bevegelsesligningene. Kryssleddet er også nesten en total tidsderivert. Deriver produktet y˙pcosθ:
Symmetrier og bevarte størrelser.∂L/∂θ=0, så θ er ikke syklisk. Tida inngår eksplisitt gjennom y¨p(t):
∂t∂L=mly...pcosθ=mlAΩ3sin(Ωt)cosθ=0
så energifunksjonen er ikke bevart, dH/dt=−∂L/∂t=0. Energien T+V er heller ikke bevart, for motoren gjør arbeid. Ingenting er bevart.
Bevegelsen har likevel struktur når Ω≫g/l. Skriv θ=Θ+ξ med Θ langsom og ξ liten og rask, og skriv bevegelsesligningen som
θ¨=−lgsinθ+lAΩ2cos(Ωt)sinθ
Det raske leddet driver ξ. Med Θ regnet som konstant over én periode 2π/Ω er
ξ¨⇒ξ=lAΩ2cos(Ωt)sinΘ=−lAcos(Ωt)sinΘ
Sett θ=Θ+ξ inn i ligningen med sinθ≈sinΘ+ξcosΘ, og midle over én periode av den raske svingningen. Leddene som er lineære i cosΩt eller i ξ, midler til null. Igjen står produktet av det raske leddet og ξ, med cos2Ωt=21:
som ikke avhenger av tida. Den midlede bevegelsen har derfor en bevart størrelse, 21ml2Θ˙2+Veff(Θ), selv om den fulle bevegelsen ikke har noen. Toppunktet er stabilt når det er et minimum i Veff: