TFY4345 Klassisk mekanikk Interaktiv pensumguide · H2026
Fremgang
0/8

L

Kjente systemer i Lagrangeformalismen

Pensum

Dette er et oppslagsverk over åtte systemer, alle regnet gjennom i samme rekkefølge og med alle mellomregninger: først systemet, så koordinatene og hvorfor akkurat de, Lagrangefunksjonen, bevegelsesligningene, og til slutt symmetriene og det de bevarer. Hvert system står på egne bein, så formlene som brukes, står der de brukes.

Framgangsmåten

Alle åtte systemene følger de samme fire trinnene.

  1. Tell frihetsgradene og velg koordinater. Antall frihetsgrader er antall koordinater minus antall føringer. Velg like mange generaliserte koordinater, og velg dem slik at føringene er bygd inn: en vinkel for en stiv stang, en vinkel langs en ring, avstand og vinkel for en sentralkraft. Da trengs ingen føringskrefter. Skriv posisjonen til hver masse som funksjon av koordinatene.
  2. Skriv TT og VV i koordinatene. Deriver posisjonene med hensyn på tida med kjerne- og produktregelen, kvadrer, summer til v2v^2 for hver masse, og sett T=∑12mv2T = \sum \tfrac12 mv^2. Skriv potensialet i de samme koordinatene. Lagrangefunksjonen er L=T−VL = T - V, og ledd som er totale tidsderiverte kan strykes, L′=αL,L′=L+df(q,t)dtL' = \alpha L, \qquad L' = L + \frac{df(q, t)}{dt}.
  3. Deriver. Lagranges ligning for hver koordinat, ddt∂L∂q˙i−∂L∂qi=0\frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial \dot q_i} - \frac{\partial L}{\partial q_i} = 0, gir bevegelsesligningene: regn ut ∂L/∂q˙i\partial L/\partial\dot q_i, deriver den med hensyn på tida, regn ut ∂L/∂qi\partial L/\partial q_i, og sett inn. Kontroller resultatet i et grensetilfelle der svaret er kjent, som små utslag eller en masse som går mot uendelig.
  4. Let etter det LL ikke avhenger av. En koordinat som mangler er syklisk, og dens generaliserte impuls pi=∂L/∂q˙ip_i = \partial L/\partial\dot q_i er bevart. Mangler tida, er energifunksjonen H=∑iq˙i ∂L/∂q˙i−LH = \sum_i \dot q_i\,\partial L/\partial\dot q_i - L bevart, og den er lik T+VT + V når føringene er tidsuavhengige. Endrer en forskyvning qi→qi+ϵFiq_i \to q_i + \epsilon F_i bare LL med en total tidsderivert ϵ dF/dt\epsilon\,dF/dt, gir Noethers teorem den bevarte størrelsen ∑ipiFi−F\sum_i p_i F_i - F.

Den plane pendelen

Ei kule med masse mm henger i en stiv, masseløs stang med lengde ll fra en tapp, og svinger i et plan. Tyngdekraften er den eneste kraften som gjør arbeid. Det er det enkleste systemet som har alle fire trinnene, og det viser hva én bevart størrelse er verdt.

Den plane pendelen

Glidebryteren setter farten kula har i bunnpunktet. Den oransje linja ligger i høyden E/mgE/mg over bunnpunktet, så høyt har kula energi til å nå, og der linja skjærer sirkelen er vendepunktene. Ligger linja over toppen, går pendelen rundt.

Koordinater. Kula har to koordinater i planet, xx og yy, og én føring, x2+y2=l2x^2 + y^2 = l^2, så 2−1=12 - 1 = 1 frihetsgrad. Vinkelen θ\theta fra loddlinja er den generaliserte koordinaten, med yy-aksen oppover fra opphenget:

x=lsin⁡θ,y=−lcos⁡θx = l\sin\theta, \qquad y = -l\cos\theta

Føringen er bygd inn: x2+y2=l2(sin⁡2θ+cos⁡2θ)=l2x^2 + y^2 = l^2(\sin^2\theta + \cos^2\theta) = l^2 for alle θ\theta.

Hvorfor ikke andre koordinater?

Med xx og yy som koordinater måtte føringen x2+y2=l2x^2 + y^2 = l^2 håndteres med en føringskraft, stangkraften, som ikke er kjent på forhånd. Med yy alene som koordinat er posisjonen tvetydig: θ\theta og −θ-\theta har samme høyde, og dx/dydx/dy blir uendelig i bunnpunktet, så T=12ml2y˙2/(l2−y2)T = \tfrac12 ml^2\dot y^2/(l^2 - y^2) er singulær der. Buelengden s=lθs = l\theta er like god som θ\theta, bare skalert med ll; vinkelen er valgt fordi VV blir −mglcos⁡θ-mgl\cos\theta uten videre.

Lagrangefunksjonen. Deriver posisjonen med hensyn på tida med kjerneregelen:

x˙=lθ˙cos⁡θ,y˙=lθ˙sin⁡θ\dot x = l\dot\theta\cos\theta, \qquad \dot y = l\dot\theta\sin\theta

Kvadrer og summer:

v2=x˙2+y˙2=l2θ˙2(cos⁡2θ+sin⁡2θ)=l2θ˙2\begin{aligned} v^2 &= \dot x^2 + \dot y^2 \\ &= l^2\dot\theta^2\left(\cos^2\theta + \sin^2\theta\right) = l^2\dot\theta^2 \end{aligned}

Kinetisk energi T=12mv2T = \tfrac12 mv^2 og potensiell energi V=mgyV = mgy gir

T=12ml2θ˙2,V=−mglcos⁡θL=T−V=12ml2θ˙2+mglcos⁡θ\begin{aligned} T &= \tfrac12 ml^2\dot\theta^2, \qquad V = -mgl\cos\theta \\ L &= T - V = \tfrac12 ml^2\dot\theta^2 + mgl\cos\theta \end{aligned}

Bevegelsesligningene. Lagranges ligning for θ\theta er

ddt∂L∂θ˙−∂L∂θ=0\frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial\dot\theta} - \frac{\partial L}{\partial\theta} = 0

Regn ut de to leddene:

∂L∂θ˙=ml2θ˙ddt∂L∂θ˙=ml2θ¨∂L∂θ=−mglsin⁡θ\begin{aligned} \frac{\partial L}{\partial\dot\theta} &= ml^2\dot\theta \\ \frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial\dot\theta} &= ml^2\ddot\theta \\ \frac{\partial L}{\partial\theta} &= -mgl\sin\theta \end{aligned}

Sett inn:

ml2θ¨+mglsin⁡θ=0⇒θ¨=−glsin⁡θ\begin{aligned} ml^2\ddot\theta + mgl\sin\theta &= 0 \\ \Rightarrow\quad \ddot\theta &= -\frac{g}{l}\sin\theta \end{aligned}

Kontroll i grensetilfellet små utslag, sin⁡θ≈θ\sin\theta \approx \theta:

θ¨=−glθ⇒θ(t)=θ0cos⁡(ωt+δ),ω=gl\begin{aligned} \ddot\theta &= -\frac{g}{l}\theta \\ \Rightarrow\quad \theta(t) &= \theta_0\cos(\omega t + \delta), \qquad \omega = \sqrt{\frac{g}{l}} \end{aligned}

Det er den harmoniske oscillatoren med den kjente pendelfrekvensen.

Symmetrier og bevarte størrelser. En koordinat er syklisk når LL ikke avhenger av den, og da sier Lagranges ligning at den generaliserte impulsen er bevart:

∂L∂q=0⇒ddt∂L∂q˙=0\frac{\partial L}{\partial q} = 0 \quad\Rightarrow\quad \frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial\dot q} = 0

Her er ∂L/∂θ=−mglsin⁡θ≠0\partial L/\partial\theta = -mgl\sin\theta \neq 0, så θ\theta er ikke syklisk. Tida inngår ikke eksplisitt i LL, ∂L/∂t=0\partial L/\partial t = 0, og da er energifunksjonen bevart:

H=θ˙ ∂L∂θ˙−L,dHdt=−∂L∂t=0H = \dot\theta\,\frac{\partial L}{\partial\dot\theta} - L, \qquad \frac{dH}{dt} = -\frac{\partial L}{\partial t} = 0

Regn den ut:

H=θ˙⋅ml2θ˙−12ml2θ˙2−mglcos⁡θ=12ml2θ˙2−mglcos⁡θ=T+V=E\begin{aligned} H &= \dot\theta\cdot ml^2\dot\theta - \tfrac12 ml^2\dot\theta^2 - mgl\cos\theta \\ &= \tfrac12 ml^2\dot\theta^2 - mgl\cos\theta = T + V = E \end{aligned}

Føringen er tidsuavhengig, og da er HH energien. Kontroller direkte med bevegelsesligningen:

dEdt=ml2θ˙θ¨+mglθ˙sin⁡θ=θ˙(ml2θ¨+mglsin⁡θ)=0\begin{aligned} \frac{dE}{dt} &= ml^2\dot\theta\ddot\theta + mgl\dot\theta\sin\theta \\ &= \dot\theta\left(ml^2\ddot\theta + mgl\sin\theta\right) = 0 \end{aligned}

Én frihetsgrad og én bevart størrelse betyr at θ(t)\theta(t) kan finnes med én integrasjon, uten å løse andreordens bevegelsesligningen. Løs EE for θ˙\dot\theta og skill variablene:

θ˙=±2ml2(E+mglcos⁡θ)⇒t−t0=∫θ0θdθ′2ml2(E+mglcos⁡θ′)\begin{aligned} \dot\theta &= \pm\sqrt{\frac{2}{ml^2}\left(E + mgl\cos\theta\right)} \\ \Rightarrow\quad t - t_0 &= \int_{\theta_0}^{\theta}\frac{d\theta'}{\sqrt{\frac{2}{ml^2}\left(E + mgl\cos\theta'\right)}} \end{aligned}

Vendepunktene er der θ˙=0\dot\theta = 0:

E+mglcos⁡θv=0⇒cos⁡θv=−EmglE + mgl\cos\theta_\text{v} = 0 \quad\Rightarrow\quad \cos\theta_\text{v} = -\frac{E}{mgl}

Ligningen har en løsning når −mgl≤E<mgl-mgl \le E < mgl, og da svinger pendelen mellom −θv-\theta_\text{v} og θv\theta_\text{v}. For E>mglE > mgl er θ˙\dot\theta aldri null, og pendelen går rundt. E=mglE = mgl er grensen mellom de to typene bevegelse.

Den sfæriske pendelen

Samme kule og stang, men opphenget er et kuleledd, så kula kan svinge fritt i alle retninger. Tyngdekraften er fortsatt den eneste kraften som gjør arbeid. Her er det symmetrien som er poenget.

Den sfæriske pendelen

Kula slippes fra θ=45°\theta = 45° med sidefarten glidebryteren setter. ϕ\phi er tegnet i det vannrette planet gjennom bunnpunktet. Dreieimpulsen om loddlinja er bevart, så kula holder seg mellom de to stiplede breddesirklene. Med null sidefart svinger den i et plan, altså den plane pendelen.

Koordinater. Tre koordinater x,y,zx, y, z og én føring, x2+y2+z2=l2x^2 + y^2 + z^2 = l^2, gir 3−1=23 - 1 = 2 frihetsgrader. Kulekoordinater med loddlinja som akse: θ\theta er vinkelen fra loddlinja nedover og ϕ\phi vinkelen rundt den, med zz-aksen oppover fra opphenget.

x=lsin⁡θcos⁡ϕy=lsin⁡θsin⁡ϕz=−lcos⁡θ\begin{aligned} x &= l\sin\theta\cos\phi \\ y &= l\sin\theta\sin\phi \\ z &= -l\cos\theta \end{aligned}
Hvorfor ikke andre koordinater?

xx og yy med z=−l2−x2−y2z = -\sqrt{l^2 - x^2 - y^2} bygger også føringen inn, men TT blir et uoversiktlig uttrykk, og rotasjonssymmetrien om loddlinja er skjult i det: ingen av de to koordinatene mangler i LL. Kulekoordinater med loddlinja som polakse gjør symmetrien til en manglende koordinat, fordi tyngdekraften bare avhenger av θ\theta. Å måle θ\theta fra toppen i stedet for bunnen bytter fortegn på cos⁡θ\cos\theta-leddet og ingenting annet.

Lagrangefunksjonen. Deriver hver koordinat med produktregelen, siden både θ\theta og ϕ\phi avhenger av tida:

x˙=lθ˙cos⁡θcos⁡ϕ−lϕ˙sin⁡θsin⁡ϕy˙=lθ˙cos⁡θsin⁡ϕ+lϕ˙sin⁡θcos⁡ϕz˙=lθ˙sin⁡θ\begin{aligned} \dot x &= l\dot\theta\cos\theta\cos\phi - l\dot\phi\sin\theta\sin\phi \\ \dot y &= l\dot\theta\cos\theta\sin\phi + l\dot\phi\sin\theta\cos\phi \\ \dot z &= l\dot\theta\sin\theta \end{aligned}

Kvadrer x˙\dot x og y˙\dot y og legg dem sammen. Kryssleddene har motsatt fortegn og faller bort:

    2l2θ˙ϕ˙sin⁡θcos⁡θ×(−cos⁡ϕsin⁡ϕ+sin⁡ϕcos⁡ϕ)=0\;\;2l^2\dot\theta\dot\phi\sin\theta\cos\theta \allowbreak \times\left(-\cos\phi\sin\phi + \sin\phi\cos\phi\right) = 0

I de andre leddene gir cos⁡2ϕ+sin⁡2ϕ=1\cos^2\phi + \sin^2\phi = 1

x˙2+y˙2=l2θ˙2cos⁡2θ+l2ϕ˙2sin⁡2θv2=x˙2+y˙2+z˙2=l2θ˙2(cos⁡2θ+sin⁡2θ)+l2ϕ˙2sin⁡2θ=l2θ˙2+l2ϕ˙2sin⁡2θ\begin{aligned} \dot x^2 + \dot y^2 &= l^2\dot\theta^2\cos^2\theta + l^2\dot\phi^2\sin^2\theta \\ v^2 &= \dot x^2 + \dot y^2 + \dot z^2 \\ &= l^2\dot\theta^2\left(\cos^2\theta + \sin^2\theta\right) + l^2\dot\phi^2\sin^2\theta \\ &= l^2\dot\theta^2 + l^2\dot\phi^2\sin^2\theta \end{aligned}

Med T=12mv2T = \tfrac12 mv^2 og V=mgzV = mgz:

T=12ml2(θ˙2+ϕ˙2sin⁡2θ)V=−mglcos⁡θL=12ml2(θ˙2+ϕ˙2sin⁡2θ)+mglcos⁡θ\begin{aligned} T &= \tfrac12 ml^2\left(\dot\theta^2 + \dot\phi^2\sin^2\theta\right) \\ V &= -mgl\cos\theta \\ L &= \tfrac12 ml^2\left(\dot\theta^2 + \dot\phi^2\sin^2\theta\right) \\ &\quad + mgl\cos\theta \end{aligned}

Bevegelsesligningene. Én Lagrange-ligning per koordinat:

ddt∂L∂θ˙−∂L∂θ=0ddt∂L∂ϕ˙−∂L∂ϕ=0\begin{aligned} \frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial\dot\theta} - \frac{\partial L}{\partial\theta} &= 0 \\ \frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial\dot\phi} - \frac{\partial L}{\partial\phi} &= 0 \end{aligned}

For θ\theta:

∂L∂θ˙=ml2θ˙⇒ddt∂L∂θ˙=ml2θ¨∂L∂θ=ml2ϕ˙2sin⁡θcos⁡θ−mglsin⁡θ⇒ml2θ¨=ml2ϕ˙2sin⁡θcos⁡θ−mglsin⁡θθ¨=ϕ˙2sin⁡θcos⁡θ−glsin⁡θ\begin{aligned} \frac{\partial L}{\partial\dot\theta} &= ml^2\dot\theta \quad\Rightarrow\quad \frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial\dot\theta} = ml^2\ddot\theta \\ \frac{\partial L}{\partial\theta} &= ml^2\dot\phi^2\sin\theta\cos\theta - mgl\sin\theta \\ \Rightarrow\quad ml^2\ddot\theta &= ml^2\dot\phi^2\sin\theta\cos\theta - mgl\sin\theta \\ \ddot\theta &= \dot\phi^2\sin\theta\cos\theta - \frac{g}{l}\sin\theta \end{aligned}

For ϕ\phi:

∂L∂ϕ˙=ml2ϕ˙sin⁡2θ,∂L∂ϕ=0⇒ddt(ml2ϕ˙sin⁡2θ)=0⇒ϕ¨sin⁡2θ+2θ˙ϕ˙sin⁡θcos⁡θ=0\begin{aligned} &\frac{\partial L}{\partial\dot\phi} = ml^2\dot\phi\sin^2\theta, \qquad \frac{\partial L}{\partial\phi} = 0 \\ &\Rightarrow\quad \frac{d}{dt}\left(ml^2\dot\phi\sin^2\theta\right) = 0 \\ &\Rightarrow\quad \ddot\phi\sin^2\theta + 2\dot\theta\dot\phi\sin\theta\cos\theta = 0 \end{aligned}

Kontroll: med ϕ˙=0\dot\phi = 0 er θ\theta-ligningen den plane pendelens, θ¨=−(g/l)sin⁡θ\ddot\theta = -(g/l)\sin\theta.

Symmetrier og bevarte størrelser. En koordinat er syklisk når ∂L/∂q=0\partial L/\partial q = 0, og da gir Lagranges ligning ddt(∂L/∂q˙)=0\frac{d}{dt}(\partial L/\partial\dot q) = 0. Her er ∂L/∂ϕ=0\partial L/\partial\phi = 0: en rotasjon om loddlinja endrer ingenting. ϕ\phi er syklisk, og ϕ\phi-ligningen sier akkurat at

pϕ=∂L∂ϕ˙=ml2ϕ˙sin⁡2θp_\phi = \frac{\partial L}{\partial\dot\phi} = ml^2\dot\phi\sin^2\theta

er bevart. Det er dreieimpulsen om loddlinja, Lz=m(xy˙−yx˙)L_z = m(x\dot y - y\dot x). Sett inn koordinatene og fartene:

xy˙−yx˙=l2ϕ˙sin⁡2θ(cos⁡2ϕ+sin⁡2ϕ)+l2θ˙sin⁡θcos⁡θ×(cos⁡ϕsin⁡ϕ−sin⁡ϕcos⁡ϕ)=l2ϕ˙sin⁡2θ⇒Lz=pϕ\begin{aligned} &x\dot y - y\dot x = l^2\dot\phi\sin^2\theta\left(\cos^2\phi + \sin^2\phi\right) \\ &\qquad + l^2\dot\theta\sin\theta\cos\theta \\ &\qquad\qquad \times \left(\cos\phi\sin\phi - \sin\phi\cos\phi\right) \\ &\qquad = l^2\dot\phi\sin^2\theta \quad\Rightarrow\quad L_z = p_\phi \end{aligned}

Tida inngår ikke eksplisitt, ∂L/∂t=0\partial L/\partial t = 0, så energifunksjonen H=∑iq˙i ∂L/∂q˙i−LH = \sum_i \dot q_i\,\partial L/\partial\dot q_i - L er bevart, dH/dt=−∂L/∂t=0dH/dt = -\partial L/\partial t = 0:

H=θ˙ ∂L∂θ˙+ϕ˙ ∂L∂ϕ˙−L=ml2θ˙2+ml2ϕ˙2sin⁡2θ−L=12ml2(θ˙2+ϕ˙2sin⁡2θ)−mglcos⁡θ=T+V=E\begin{aligned} H &= \dot\theta\,\frac{\partial L}{\partial\dot\theta} + \dot\phi\,\frac{\partial L}{\partial\dot\phi} - L \\ &= ml^2\dot\theta^2 + ml^2\dot\phi^2\sin^2\theta - L \\ &= \tfrac12 ml^2\left(\dot\theta^2 + \dot\phi^2\sin^2\theta\right) - mgl\cos\theta \\ &= T + V = E \end{aligned}

Bruk pϕp_\phi til å fjerne ϕ˙\dot\phi fra EE:

ϕ˙=pϕml2sin⁡2θ⇒E=12ml2θ˙2+Veff(θ)Veff(θ)=pϕ22ml2sin⁡2θ−mglcos⁡θ\begin{aligned} \dot\phi &= \frac{p_\phi}{ml^2\sin^2\theta} \\ \Rightarrow\quad E &= \tfrac12 ml^2\dot\theta^2 + V_\text{eff}(\theta) \\ V_\text{eff}(\theta) &= \frac{p_\phi^2}{2ml^2\sin^2\theta} - mgl\cos\theta \end{aligned}

To frihetsgrader er blitt én koordinat i et effektivt potensial, og θ(t)\theta(t) følger av én integrasjon som for den plane pendelen. Bevegelsen i θ\theta er der 12ml2θ˙2=E−Veff(θ)≥0\tfrac12 ml^2\dot\theta^2 = E - V_\text{eff}(\theta) \ge 0, altså mellom to vendepunkter der Veff=EV_\text{eff} = E, og kula holder seg mellom to breddesirkler. Det første leddet i VeffV_\text{eff} vokser uten grense når θ→0\theta \to 0, så kula når aldri bunnpunktet så lenge pϕ≠0p_\phi \neq 0.

Den koniske pendelen har θ=θ0\theta = \theta_0 konstant, altså θ˙=0\dot\theta = 0 hele tida, og det krever at θ0\theta_0 er minimum av VeffV_\text{eff}:

Veff′(θ0)=−pϕ2cos⁡θ0ml2sin⁡3θ0+mglsin⁡θ0=0⇒pϕ2=m2gl3sin⁡4θ0cos⁡θ0\begin{aligned} V_\text{eff}'(\theta_0) &= -\frac{p_\phi^2\cos\theta_0}{ml^2\sin^3\theta_0} + mgl\sin\theta_0 = 0 \\ \Rightarrow\quad p_\phi^2 &= \frac{m^2gl^3\sin^4\theta_0}{\cos\theta_0} \end{aligned}

Sett inn pϕ=ml2ϕ˙sin⁡2θ0p_\phi = ml^2\dot\phi\sin^2\theta_0 på venstresida:

m2l4ϕ˙2sin⁡4θ0=m2gl3sin⁡4θ0cos⁡θ0⇒ϕ˙2=glcos⁡θ0\begin{aligned} &m^2l^4\dot\phi^2\sin^4\theta_0 = \frac{m^2gl^3\sin^4\theta_0}{\cos\theta_0} \\ &\Rightarrow\quad \dot\phi^2 = \frac{g}{l\cos\theta_0} \end{aligned}

Pendel på vogn

Ei vogn med masse MM ruller friksjonsfritt langs en vannrett skinne, og under vogna henger en pendel med masse mm i en masseløs stang med lengde ll. Ingen ytre kraft virker vannrett, så systemet har en symmetri pendelen alene ikke har.

Pendel på vogn

Vogna står stille og pendelen slippes fra 60°60°. xx måles fra merket på skinna. Den oransje pila er massesenterets vannrette posisjon: den står stille mens vogna og kula bytter side, fordi den vannrette impulsen er null og bevart. «Dytt» gir vogna fart; da glir merket jevnt mens vogna går rykkvis.

Koordinater. Vogna har én koordinat, posisjonen xx langs skinna. Kula har to, xkx_\text{k} og yky_\text{k}, og én føring, (xk−x)2+yk2=l2(x_\text{k} - x)^2 + y_\text{k}^2 = l^2. Det gir 3−1=23 - 1 = 2 frihetsgrader: xx og pendelens vinkel θ\theta fra loddlinja.

xk=x+lsin⁡θ,yk=−lcos⁡θx_\text{k} = x + l\sin\theta, \qquad y_\text{k} = -l\cos\theta
Hvorfor ikke andre koordinater?

Kulas egne koordinater xk,ykx_\text{k}, y_\text{k} sammen med xx gir tre koordinater og føringen (xk−x)2+yk2=l2(x_\text{k} - x)^2 + y_\text{k}^2 = l^2, altså stangkraften igjen. Med xx og θ\theta er den bygd inn.

Et annet godt valg er massesenterets posisjon X=(Mx+mxk)/(M+m)X = (Mx + mx_\text{k})/(M + m) sammen med θ\theta. Da er x=X−mlM+msin⁡θx = X - \frac{ml}{M + m}\sin\theta og xk=X+MlM+msin⁡θx_\text{k} = X + \frac{Ml}{M + m}\sin\theta, og kryssleddet mellom X˙\dot X og θ˙\dot\theta faller bort:

T=12(M+m)X˙2+12 mMM+m l2θ˙2cos⁡2θ+12ml2θ˙2sin⁡2θT = \tfrac12 (M + m)\dot X^2 \allowbreak + \tfrac12\,\frac{mM}{M + m}\,l^2\dot\theta^2\cos^2\theta \allowbreak + \tfrac12 ml^2\dot\theta^2\sin^2\theta

XX er syklisk, og massesenterets bevegelse skiller seg fra svingningen. Prisen er en θ\theta-ligning som er vanskeligere å kjenne igjen. Vognas xx er valgt fordi den er det man måler.

Lagrangefunksjonen. Deriver kulas posisjon:

x˙k=x˙+lθ˙cos⁡θ,y˙k=lθ˙sin⁡θ\dot x_\text{k} = \dot x + l\dot\theta\cos\theta, \qquad \dot y_\text{k} = l\dot\theta\sin\theta

Kvadrer og summer:

vk2=x˙2+2lx˙θ˙cos⁡θ+l2θ˙2(cos⁡2θ+sin⁡2θ)=x˙2+2lx˙θ˙cos⁡θ+l2θ˙2\begin{aligned} v_\text{k}^2 &= \dot x^2 + 2l\dot x\dot\theta\cos\theta \\ &\quad + l^2\dot\theta^2\left(\cos^2\theta + \sin^2\theta\right) \\ &= \dot x^2 + 2l\dot x\dot\theta\cos\theta + l^2\dot\theta^2 \end{aligned}

Vognas kinetiske energi er 12Mx˙2\tfrac12 M\dot x^2, kulas 12mvk2\tfrac12 mv_\text{k}^2:

T=12Mx˙2+12mvk2=12(M+m)x˙2+mlx˙θ˙cos⁡θ+12ml2θ˙2\begin{aligned} T &= \tfrac12 M\dot x^2 + \tfrac12 mv_\text{k}^2 \\ &= \tfrac12 (M + m)\dot x^2 + ml\dot x\dot\theta\cos\theta \\ &\quad + \tfrac12 ml^2\dot\theta^2 \end{aligned}

Vogna holder høyden, så bare kula bidrar til potensialet, V=mgyk=−mglcos⁡θV = mgy_\text{k} = -mgl\cos\theta:

L=12(M+m)x˙2+mlx˙θ˙cos⁡θ+12ml2θ˙2+mglcos⁡θL = \tfrac12 (M + m)\dot x^2 + ml\dot x\dot\theta\cos\theta \allowbreak + \tfrac12 ml^2\dot\theta^2 + mgl\cos\theta

Bevegelsesligningene. Én Lagrange-ligning per koordinat:

ddt∂L∂x˙−∂L∂x=0ddt∂L∂θ˙−∂L∂θ=0\begin{aligned} \frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial\dot x} - \frac{\partial L}{\partial x} &= 0 \\ \frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial\dot\theta} - \frac{\partial L}{\partial\theta} &= 0 \end{aligned}

For xx:

∂L∂x˙=(M+m)x˙+mlθ˙cos⁡θ∂L∂x=0⇒ddt[(M+m)x˙+mlθ˙cos⁡θ]=0⇒(M+m)x¨+mlθ¨cos⁡θ−mlθ˙2sin⁡θ=0\begin{aligned} &\frac{\partial L}{\partial\dot x} = (M + m)\dot x + ml\dot\theta\cos\theta \\ &\frac{\partial L}{\partial x} = 0 \\ &\Rightarrow\quad \frac{d}{dt}\left[(M + m)\dot x + ml\dot\theta\cos\theta\right] = 0 \\ &\Rightarrow\quad (M + m)\ddot x + ml\ddot\theta\cos\theta \\ &\qquad\quad - ml\dot\theta^2\sin\theta = 0 \end{aligned}

For θ\theta:

∂L∂θ˙=mlx˙cos⁡θ+ml2θ˙ddt∂L∂θ˙=mlx¨cos⁡θ−mlx˙θ˙sin⁡θ+ml2θ¨∂L∂θ=−mlx˙θ˙sin⁡θ−mglsin⁡θ\begin{aligned} \frac{\partial L}{\partial\dot\theta} &= ml\dot x\cos\theta + ml^2\dot\theta \\ \frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial\dot\theta} &= ml\ddot x\cos\theta - ml\dot x\dot\theta\sin\theta \\ &\quad + ml^2\ddot\theta \\ \frac{\partial L}{\partial\theta} &= -ml\dot x\dot\theta\sin\theta - mgl\sin\theta \end{aligned}

Sett inn; leddene mlx˙θ˙sin⁡θml\dot x\dot\theta\sin\theta opphever hverandre:

mlx¨cos⁡θ+ml2θ¨+mglsin⁡θ=0⇒lθ¨+x¨cos⁡θ+gsin⁡θ=0\begin{aligned} ml\ddot x\cos\theta + ml^2\ddot\theta + mgl\sin\theta &= 0 \\ \Rightarrow\quad l\ddot\theta + \ddot x\cos\theta + g\sin\theta &= 0 \end{aligned}

Kontroll i grensetilfellet små utslag fra ro: cos⁡θ≈1\cos\theta \approx 1, sin⁡θ≈θ\sin\theta \approx \theta, og θ˙2sin⁡θ\dot\theta^2\sin\theta er av tredje orden og strykes. xx-ligningen gir x¨\ddot x, som settes inn i θ\theta-ligningen:

(M+m)x¨+mlθ¨=0⇒x¨=−mlM+mθ¨lθ¨−mlM+mθ¨+gθ=0⇒θ¨=−(M+m) gMl θ\begin{aligned} &(M + m)\ddot x + ml\ddot\theta = 0 \\ &\Rightarrow\quad \ddot x = -\frac{ml}{M + m}\ddot\theta \\ &l\ddot\theta - \frac{ml}{M + m}\ddot\theta + g\theta = 0 \\ &\Rightarrow\quad \ddot\theta = -\frac{(M + m)\,g}{Ml}\,\theta \end{aligned}

Svingefrekvensen er ω2=(M+m)g/Ml\omega^2 = (M + m)g/Ml. Med M→∞M \to \infty står vogna stille, og ω2→g/l\omega^2 \to g/l, pendelens egen.

Symmetrier og bevarte størrelser. En koordinat er syklisk når ∂L/∂q=0\partial L/\partial q = 0, og da gir Lagranges ligning ddt(∂L/∂q˙)=0\frac{d}{dt}(\partial L/\partial\dot q) = 0. Her er ∂L/∂x=0\partial L/\partial x = 0: flyttes hele systemet et stykke langs skinna, er LL uendret. xx er syklisk, og xx-ligningen sier at

px=∂L∂x˙=(M+m)x˙+mlθ˙cos⁡θ=Mx˙+mx˙k\begin{aligned} p_x &= \frac{\partial L}{\partial\dot x} = (M + m)\dot x + ml\dot\theta\cos\theta \\ &= M\dot x + m\dot x_\text{k} \end{aligned}

er bevart. Det er den totale vannrette impulsen, som Newton også sier når ingen ytre kraft virker vannrett. Tida inngår ikke eksplisitt, ∂L/∂t=0\partial L/\partial t = 0, så energifunksjonen H=∑iq˙i ∂L/∂q˙i−LH = \sum_i \dot q_i\,\partial L/\partial\dot q_i - L er bevart. Summen er to ganger TT:

x˙ ∂L∂x˙+θ˙ ∂L∂θ˙=(M+m)x˙2+2mlx˙θ˙cos⁡θ+ml2θ˙2=2T⇒H=2T−(T−V)=T+V=E\begin{aligned} &\dot x\,\frac{\partial L}{\partial\dot x} + \dot\theta\,\frac{\partial L}{\partial\dot\theta} \\ &\qquad = (M + m)\dot x^2 + 2ml\dot x\dot\theta\cos\theta + ml^2\dot\theta^2 \\ &\qquad = 2T \\ &\Rightarrow\quad H = 2T - (T - V) = T + V = E \end{aligned}

Starter systemet fra ro, er px=0p_x = 0 hele tida. Skriv pxp_x som en tidsderivert:

(M+m)x˙+mlθ˙cos⁡θ=ddt[(M+m)x+mlsin⁡θ]=0⇒Mx+mxkM+m=konstant\begin{aligned} &(M + m)\dot x + ml\dot\theta\cos\theta \\ &\qquad = \frac{d}{dt}\left[(M + m)x + ml\sin\theta\right] = 0 \\ &\Rightarrow\quad \frac{Mx + mx_\text{k}}{M + m} = \text{konstant} \end{aligned}

Massesenterets vannrette posisjon står stille, og vogna må gå motsatt vei av kula.

Sentralkraft: tolegemeproblemet

To legemer med masser m1m_1 og m2m_2 trekker på hverandre med en kraft langs forbindelseslinja, gitt av et potensial V(r)V(r) som bare avhenger av avstanden r=∣r⃗1−r⃗2∣r = |\vec r_1 - \vec r_2|. Sola og en planet er eksempelet, med V=−k/rV = -k/r.

Bane i et sentralpotensial

Legemet går i potensialet V=−k/rV = -k/r om kraftsentrum OO, med rr og ϕ\phi tegnet på. Glidebryteren setter farten i startpunktet i forhold til farten som gir sirkelbane. Sektorene fylles i like lange tidsrom og er like store: pϕ=μr2ϕ˙p_\phi = \mu r^2\dot\phi er bevart, så legemet går fort nær OO og sakte langt ute.

Koordinater. To legemer i rommet har seks koordinater og ingen føringer. Bytt fra r⃗1,r⃗2\vec r_1, \vec r_2 til massesenteret R⃗\vec R og relativkoordinaten r⃗\vec r, med M=m1+m2M = m_1 + m_2:

R⃗=m1r⃗1+m2r⃗2M,r⃗=r⃗1−r⃗2⇒r⃗1=R⃗+m2Mr⃗,r⃗2=R⃗−m1Mr⃗\begin{aligned} \vec R &= \frac{m_1\vec r_1 + m_2\vec r_2}{M}, \qquad \vec r = \vec r_1 - \vec r_2 \\ \Rightarrow\quad \vec r_1 &= \vec R + \frac{m_2}{M}\vec r, \qquad \vec r_2 = \vec R - \frac{m_1}{M}\vec r \end{aligned}

Sett inn i den kinetiske energien. Kryssleddene har koeffisient m1m2M−m2m1M=0m_1\frac{m_2}{M} - m_2\frac{m_1}{M} = 0, og kvadratleddene i r⃗˙\dot{\vec r} har koeffisient m1m22M2+m2m12M2=m1m2Mm_1\frac{m_2^2}{M^2} + m_2\frac{m_1^2}{M^2} = \frac{m_1m_2}{M}:

T=12m1r⃗˙1 2+12m2r⃗˙2 2=12MR⃗˙ 2+12μr⃗˙ 2,μ=m1m2m1+m2\begin{aligned} T &= \tfrac12 m_1\dot{\vec r}_1^{\,2} + \tfrac12 m_2\dot{\vec r}_2^{\,2} \\ &= \tfrac12 M\dot{\vec R}^{\,2} + \tfrac12\mu\dot{\vec r}^{\,2}, \qquad \mu = \frac{m_1m_2}{m_1 + m_2} \end{aligned}

μ\mu er den reduserte massen. Potensialet avhenger bare av r⃗\vec r, så L=12MR⃗˙2+12μr⃗˙2−V(r)L = \tfrac12 M\dot{\vec R}^2 + \tfrac12\mu\dot{\vec r}^2 - V(r). R⃗\vec R inngår ikke i LL og er syklisk: MR⃗˙M\dot{\vec R} er bevart, massesenteret går rett fram, og det kan legges i ro. Igjen står ett legeme med masse μ\mu i posisjon r⃗\vec r i potensialet V(r)V(r) om et fast kraftsentrum OO.

Banen ligger i et plan. Dreieimpulsen L⃗=r⃗×μr⃗˙\vec L = \vec r \times \mu\dot{\vec r} er bevart fordi kraften F⃗=−V′(r) r^\vec F = -V'(r)\,\hat r er parallell med r⃗\vec r:

dL⃗dt=r⃗˙×μr⃗˙+r⃗×μr⃗¨=0+r⃗×F⃗=0\frac{d\vec L}{dt} = \dot{\vec r} \times \mu\dot{\vec r} + \vec r \times \mu\ddot{\vec r} = 0 + \vec r \times \vec F = 0

r⃗\vec r står alltid vinkelrett på den faste vektoren L⃗\vec L, så bevegelsen holder seg i planet gjennom OO vinkelrett på L⃗\vec L. I det planet er det 22 frihetsgrader, og polarkoordinater rr og ϕ\phi passer kraften:

x=rcos⁡ϕ,y=rsin⁡ϕx = r\cos\phi, \qquad y = r\sin\phi
Hvorfor ikke andre koordinater?

Kartesiske koordinater x,yx, y gir V=−k/x2+y2V = -k/\sqrt{x^2 + y^2}, og ingen av dem mangler i LL. Rotasjonssymmetrien er der, men den må hentes ut med Noethers teorem, med Fx=−yF_x = -y og Fy=xF_y = x. I polarkoordinater er den samme symmetrien en forskyvning i ϕ\phi, og ϕ\phi mangler i LL. Kulekoordinater i tre dimensjoner er unødvendige: at banen er plan, følger av at L⃗\vec L er bevart, og planet kan legges i θ=π/2\theta = \pi/2 fra starten av.

Lagrangefunksjonen. Deriver med produktregelen:

x˙=r˙cos⁡ϕ−rϕ˙sin⁡ϕy˙=r˙sin⁡ϕ+rϕ˙cos⁡ϕ\begin{aligned} \dot x &= \dot r\cos\phi - r\dot\phi\sin\phi \\ \dot y &= \dot r\sin\phi + r\dot\phi\cos\phi \end{aligned}

Kvadrer og summer. Kryssleddene ∓2rr˙ϕ˙sin⁡ϕcos⁡ϕ\mp 2r\dot r\dot\phi\sin\phi\cos\phi opphever hverandre:

v2=r˙2(cos⁡2ϕ+sin⁡2ϕ)+r2ϕ˙2(sin⁡2ϕ+cos⁡2ϕ)=r˙2+r2ϕ˙2\begin{aligned} v^2 &= \dot r^2\left(\cos^2\phi + \sin^2\phi\right) \\ &\quad + r^2\dot\phi^2\left(\sin^2\phi + \cos^2\phi\right) \\ &= \dot r^2 + r^2\dot\phi^2 \end{aligned}

Med T=12μv2T = \tfrac12\mu v^2:

L=12μ(r˙2+r2ϕ˙2)−V(r)L = \tfrac12\mu\left(\dot r^2 + r^2\dot\phi^2\right) - V(r)

For gravitasjon er V=−k/rV = -k/r med k=Gm1m2k = Gm_1m_2.

Bevegelsesligningene. Én Lagrange-ligning per koordinat:

ddt∂L∂ϕ˙−∂L∂ϕ=0ddt∂L∂r˙−∂L∂r=0\begin{aligned} \frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial\dot\phi} - \frac{\partial L}{\partial\phi} &= 0 \\ \frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial\dot r} - \frac{\partial L}{\partial r} &= 0 \end{aligned}

For ϕ\phi:

∂L∂ϕ˙=μr2ϕ˙,∂L∂ϕ=0⇒ddt(μr2ϕ˙)=0\begin{aligned} \frac{\partial L}{\partial\dot\phi} &= \mu r^2\dot\phi, \qquad \frac{\partial L}{\partial\phi} = 0 \\ \Rightarrow\quad \frac{d}{dt}\left(\mu r^2\dot\phi\right) &= 0 \end{aligned}

For rr:

∂L∂r˙=μr˙⇒ddt∂L∂r˙=μr¨∂L∂r=μrϕ˙2−V′(r)⇒μr¨=μrϕ˙2−V′(r)\begin{aligned} \frac{\partial L}{\partial\dot r} &= \mu\dot r \quad\Rightarrow\quad \frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial\dot r} = \mu\ddot r \\ \frac{\partial L}{\partial r} &= \mu r\dot\phi^2 - V'(r) \\ \Rightarrow\quad \mu\ddot r &= \mu r\dot\phi^2 - V'(r) \end{aligned}

Leddet μrϕ˙2\mu r\dot\phi^2 er sentripetalleddet. Med V=−k/rV = -k/r er V′(r)=k/r2V'(r) = k/r^2:

μr¨=μrϕ˙2−kr2\mu\ddot r = \mu r\dot\phi^2 - \frac{k}{r^2}

Kontroll: i en sirkelbane er r¨=0\ddot r = 0, og da balanserer sentripetalleddet kraften, μrϕ˙2=k/r2\mu r\dot\phi^2 = k/r^2, altså ϕ˙2=k/μr3\dot\phi^2 = k/\mu r^3. Omløpstida 2π/ϕ˙2\pi/\dot\phi i kvadrat er proporsjonal med r3r^3, Keplers tredje lov for sirkelbaner.

Symmetrier og bevarte størrelser. En koordinat er syklisk når ∂L/∂q=0\partial L/\partial q = 0, og da gir Lagranges ligning ddt(∂L/∂q˙)=0\frac{d}{dt}(\partial L/\partial\dot q) = 0. Her er ∂L/∂ϕ=0\partial L/\partial\phi = 0, for VV avhenger bare av avstanden. ϕ\phi er syklisk, og ϕ\phi-ligningen sier at

pϕ=∂L∂ϕ˙=μr2ϕ˙p_\phi = \frac{\partial L}{\partial\dot\phi} = \mu r^2\dot\phi

er bevart. Det er dreieimpulsen Lz=μ(xy˙−yx˙)L_z = \mu(x\dot y - y\dot x):

xy˙−yx˙=rcos⁡ϕ(r˙sin⁡ϕ+rϕ˙cos⁡ϕ)−rsin⁡ϕ(r˙cos⁡ϕ−rϕ˙sin⁡ϕ)=r2ϕ˙⇒Lz=pϕ\begin{aligned} x\dot y - y\dot x &= r\cos\phi\left(\dot r\sin\phi + r\dot\phi\cos\phi\right) \\ &\quad - r\sin\phi\left(\dot r\cos\phi - r\dot\phi\sin\phi\right) \\ &= r^2\dot\phi \quad\Rightarrow\quad L_z = p_\phi \end{aligned}

Arealet radiusvektoren sveiper når ϕ\phi øker med dϕd\phi, er trekanten dA=12r⋅r dϕdA = \tfrac12 r\cdot r\,d\phi:

dAdt=12r2ϕ˙=pϕ2μ=konstant\frac{dA}{dt} = \tfrac12 r^2\dot\phi = \frac{p_\phi}{2\mu} = \text{konstant}

Det er Keplers andre lov, og den gjelder for ethvert sentralpotensial. Tida inngår ikke eksplisitt, ∂L/∂t=0\partial L/\partial t = 0, så energifunksjonen H=∑iq˙i ∂L/∂q˙i−LH = \sum_i \dot q_i\,\partial L/\partial\dot q_i - L er bevart:

H=r˙⋅μr˙+ϕ˙⋅μr2ϕ˙−L=μ(r˙2+r2ϕ˙2)−12μ(r˙2+r2ϕ˙2)+V(r)=12μ(r˙2+r2ϕ˙2)+V(r)=T+V=E\begin{aligned} H &= \dot r\cdot\mu\dot r + \dot\phi\cdot\mu r^2\dot\phi - L \\ &= \mu\left(\dot r^2 + r^2\dot\phi^2\right) \\ &\quad - \tfrac12\mu\left(\dot r^2 + r^2\dot\phi^2\right) + V(r) \\ &= \tfrac12\mu\left(\dot r^2 + r^2\dot\phi^2\right) + V(r) \\ &= T + V = E \end{aligned}

Bruk pϕp_\phi til å fjerne ϕ˙\dot\phi:

ϕ˙=pϕμr2⇒E=12μr˙2+Veff(r)Veff(r)=pϕ22μr2+V(r)\begin{aligned} \dot\phi &= \frac{p_\phi}{\mu r^2} \\ \Rightarrow\quad E &= \tfrac12\mu\dot r^2 + V_\text{eff}(r) \\ V_\text{eff}(r) &= \frac{p_\phi^2}{2\mu r^2} + V(r) \end{aligned}

Leddet pϕ2/2μr2p_\phi^2/2\mu r^2 holder legemet unna sentrum. Sirkelbanen har r˙=0\dot r = 0 hele tida og ligger i minimum av VeffV_\text{eff}. Med V=−k/rV = -k/r:

Veff′(r0)=−pϕ2μr03+kr02=0⇒r0=pϕ2μk,Veff(r0)=−μk22pϕ2\begin{aligned} V_\text{eff}'(r_0) &= -\frac{p_\phi^2}{\mu r_0^3} + \frac{k}{r_0^2} = 0 \\ \Rightarrow\quad r_0 &= \frac{p_\phi^2}{\mu k}, \qquad V_\text{eff}(r_0) = -\frac{\mu k^2}{2p_\phi^2} \end{aligned}

En bane med Veff(r0)<E<0V_\text{eff}(r_0) < E < 0 svinger i rr mellom to vendepunkter der Veff=EV_\text{eff} = E, en ellipse. Med E≥0E \ge 0 er det bare ett vendepunkt, og legemet når uendelig langt ut.

Ladd partikkel i magnetfelt

En partikkel med ladning qq og masse mm beveger seg i planet vinkelrett på et homogent magnetfelt B⃗=Bz^\vec B = B\hat z. Ingen andre krefter virker. Det nye er at symmetriene gir bevarte størrelser som ikke er den mekaniske impulsen.

Ladd partikkel i magnetfelt

Feltet peker ut av skjermen. Fartspila v⃗\vec v snurrer rundt, og kraften qv⃗×B⃗q\vec v \times \vec B peker alltid mot sentrum. Krysset er sentrum (X,Y)(X, Y) i sirkelbanen, som forskyvningssymmetrien sier er bevart. «Dytt» endrer farten: krysset hopper til et nytt punkt og står så stille igjen.

Koordinater. Ingen føringer, og bevegelsen holder seg i planet z=0z = 0 siden ingen kraft virker langs B⃗\vec B. To frihetsgrader, xx og yy. Feltene skrives med potensialer, B⃗=∇×A⃗\vec B = \nabla \times \vec A og E⃗=−∇ϕ−∂A⃗/∂t\vec E = -\nabla\phi - \partial\vec A/\partial t. Velg

A⃗=12B (−y,x,0),ϕ=0\vec A = \tfrac12 B\,(-y, x, 0), \qquad \phi = 0

Kontroll: (∇×A⃗)z=∂xAy−∂yAx=12B+12B=B(\nabla \times \vec A)_z = \partial_x A_y - \partial_y A_x = \tfrac12 B + \tfrac12 B = B, de andre komponentene er null, og E⃗=0\vec E = 0.

Hvorfor ikke andre koordinater?

Her er valget like mye et valg av vektorpotensial som av koordinater. A⃗=(0,Bx,0)\vec A = (0, Bx, 0) gir samme B⃗\vec B og samme bevegelsesligninger, og gjør yy syklisk med én gang, med py=my˙+qBxp_y = m\dot y + qBx bevart. Det symmetriske A⃗=12B(−y,x,0)\vec A = \tfrac12 B(-y, x, 0) er valgt fordi det behandler xx og yy likt og lar rotasjonssymmetrien være synlig: i polarkoordinater blir ϕ\phi syklisk. Polarkoordinater alene er ikke bedre, for rr mangler ikke i LL, og forskyvningssymmetriene blir uleselige i dem.

Lagrangefunksjonen. Lagrangefunksjonen for en ladd partikkel er L=12mr⃗˙2+q r⃗˙⋅A⃗−qϕL = \tfrac12 m\dot{\vec r}^2 + q\,\dot{\vec r} \cdot \vec A - q\phi. Med ϕ=0\phi = 0 og

r⃗˙⋅A⃗=12B(−yx˙+xy˙)\dot{\vec r}\cdot\vec A = \tfrac12 B\left(-y\dot x + x\dot y\right)

blir den

L=12m(x˙2+y˙2)+12qB(xy˙−yx˙)L = \tfrac12 m\left(\dot x^2 + \dot y^2\right) + \tfrac12 qB\left(x\dot y - y\dot x\right)

De generaliserte impulsene får et bidrag fra A⃗\vec A:

px=∂L∂x˙=mx˙−12qBypy=∂L∂y˙=my˙+12qBx\begin{aligned} p_x &= \frac{\partial L}{\partial\dot x} = m\dot x - \tfrac12 qBy \\ p_y &= \frac{\partial L}{\partial\dot y} = m\dot y + \tfrac12 qBx \end{aligned}

Bevegelsesligningene. Én Lagrange-ligning per koordinat, ddtpx=∂L/∂x\frac{d}{dt}p_x = \partial L/\partial x og ddtpy=∂L/∂y\frac{d}{dt}p_y = \partial L/\partial y:

ddtpx=mx¨−12qBy˙,∂L∂x=12qBy˙⇒mx¨=qBy˙ddtpy=my¨+12qBx˙,∂L∂y=−12qBx˙⇒my¨=−qBx˙\begin{aligned} &\frac{d}{dt}p_x = m\ddot x - \tfrac12 qB\dot y, \qquad \frac{\partial L}{\partial x} = \tfrac12 qB\dot y \\ &\Rightarrow\quad m\ddot x = qB\dot y \\ &\frac{d}{dt}p_y = m\ddot y + \tfrac12 qB\dot x, \qquad \frac{\partial L}{\partial y} = -\tfrac12 qB\dot x \\ &\Rightarrow\quad m\ddot y = -qB\dot x \end{aligned}

Det er Lorentzkraften: qr⃗˙×B⃗=qB (y˙,−x˙,0)q\dot{\vec r} \times \vec B = qB\,(\dot y, -\dot x, 0). Løs ligningene med ω=qB/m\omega = qB/m. Deriver den første en gang til og sett inn den andre:

x...=ωy¨=−ω2x˙⇒x˙=vcos⁡(ωt+δ)y˙=x¨ω=−vsin⁡(ωt+δ)\begin{aligned} \dddot x &= \omega\ddot y = -\omega^2\dot x \\ \Rightarrow\quad \dot x &= v\cos(\omega t + \delta) \\ \dot y &= \frac{\ddot x}{\omega} = -v\sin(\omega t + \delta) \end{aligned}

Farten x˙2+y˙2=v\sqrt{\dot x^2 + \dot y^2} = v er konstant, og fartsvektoren snurrer med vinkelfrekvensen ω\omega. Integrer en gang til:

x=X+vωsin⁡(ωt+δ)y=Y+vωcos⁡(ωt+δ)\begin{aligned} x &= X + \frac{v}{\omega}\sin(\omega t + \delta) \\ y &= Y + \frac{v}{\omega}\cos(\omega t + \delta) \end{aligned}

Banen er en sirkel om (X,Y)(X, Y) med radius R=v/ω=mv/qBR = v/\omega = mv/qB, med klokka for q>0q > 0.

Symmetrier og bevarte størrelser. En koordinat er syklisk når ∂L/∂q=0\partial L/\partial q = 0. Her er ∂L/∂x=12qBy˙\partial L/\partial x = \tfrac12 qB\dot y og ∂L/∂y=−12qBx˙\partial L/\partial y = -\tfrac12 qB\dot x, begge forskjellige fra null, så verken xx eller yy er syklisk. Likevel er en forskyvning en symmetri. Noethers teorem sier: forskyv qi→qi+ϵFiq_i \to q_i + \epsilon F_i; endrer det LL med høyst en total tidsderivert, er QQ bevart:

δL=ϵ dFdt⇒Q=∑i∂L∂q˙iFi−F=konstant\begin{aligned} &\delta L = \epsilon\,\frac{dF}{dt} \\ &\Rightarrow\quad Q = \sum_i \frac{\partial L}{\partial\dot q_i}F_i - F = \text{konstant} \end{aligned}

Forskyv x→x+ϵx \to x + \epsilon, med x˙\dot x uendret. Bare leddet 12qBxy˙\tfrac12 qBx\dot y i LL har xx i seg:

δL=12qBϵy˙=ϵ ddt(12qBy)⇒F=12qBy,Fx=1,Fy=0Qx=px⋅1−12qBy=mx˙−qBy\begin{aligned} \delta L &= \tfrac12 qB\epsilon\dot y = \epsilon\,\frac{d}{dt}\left(\tfrac12 qBy\right) \\ \Rightarrow\quad F &= \tfrac12 qBy, \qquad F_x = 1, \quad F_y = 0 \\ Q_x &= p_x\cdot 1 - \tfrac12 qBy = m\dot x - qBy \end{aligned}

Kontroll mot bevegelsesligningen: Q˙x=mx¨−qBy˙=0\dot Q_x = m\ddot x - qB\dot y = 0. Forskyv y→y+ϵy \to y + \epsilon på samme måte:

δL=−12qBϵx˙=ϵ ddt(−12qBx)⇒Qy=py+12qBx=my˙+qBx\begin{aligned} \delta L &= -\tfrac12 qB\epsilon\dot x = \epsilon\,\frac{d}{dt}\left(-\tfrac12 qBx\right) \\ \Rightarrow\quad Q_y &= p_y + \tfrac12 qBx = m\dot y + qBx \end{aligned}

og Q˙y=my¨+qBx˙=0\dot Q_y = m\ddot y + qB\dot x = 0. Del på qB=mωqB = m\omega og sett inn løsningen over:

QyqB=x+y˙ω=X−QxqB=y−x˙ω=Y\begin{aligned} \frac{Q_y}{qB} &= x + \frac{\dot y}{\omega} = X \\ -\frac{Q_x}{qB} &= y - \frac{\dot x}{\omega} = Y \end{aligned}

De to bevarte størrelsene er sentrum i sirkelen partikkelen går i. Den mekaniske impulsen mr⃗˙m\dot{\vec r} snurrer rundt og er ikke bevart, og de generaliserte impulsene pxp_x og pyp_y er det heller ikke.

En rotasjon om z^\hat z er også en symmetri. Med x=rcos⁡ϕx = r\cos\phi og y=rsin⁡ϕy = r\sin\phi er x˙2+y˙2=r˙2+r2ϕ˙2\dot x^2 + \dot y^2 = \dot r^2 + r^2\dot\phi^2 og

xy˙−yx˙=rcos⁡ϕ(r˙sin⁡ϕ+rϕ˙cos⁡ϕ)−rsin⁡ϕ(r˙cos⁡ϕ−rϕ˙sin⁡ϕ)=r2ϕ˙⇒L=12m(r˙2+r2ϕ˙2)+12qBr2ϕ˙\begin{aligned} &x\dot y - y\dot x = r\cos\phi\left(\dot r\sin\phi + r\dot\phi\cos\phi\right) \\ &\qquad - r\sin\phi\left(\dot r\cos\phi - r\dot\phi\sin\phi\right) = r^2\dot\phi \\ &\Rightarrow\quad L = \tfrac12 m\left(\dot r^2 + r^2\dot\phi^2\right) + \tfrac12 qBr^2\dot\phi \end{aligned}

∂L/∂ϕ=0\partial L/\partial\phi = 0, så ϕ\phi er syklisk med bevart

pϕ=∂L∂ϕ˙=mr2ϕ˙+12qBr2p_\phi = \frac{\partial L}{\partial\dot\phi} = mr^2\dot\phi + \tfrac12 qBr^2

Tida inngår ikke eksplisitt, ∂L/∂t=0\partial L/\partial t = 0, så energifunksjonen H=x˙px+y˙py−LH = \dot xp_x + \dot yp_y - L er bevart:

H=mx˙2−12qByx˙+my˙2+12qBxy˙−12m(x˙2+y˙2)−12qB(xy˙−yx˙)=12m(x˙2+y˙2)\begin{aligned} H &= m\dot x^2 - \tfrac12 qBy\dot x + m\dot y^2 + \tfrac12 qBx\dot y \\ &\quad - \tfrac12 m\left(\dot x^2 + \dot y^2\right) - \tfrac12 qB\left(x\dot y - y\dot x\right) \\ &= \tfrac12 m\left(\dot x^2 + \dot y^2\right) \end{aligned}

Leddene fra A⃗\vec A faller bort. Energien er den kinetiske energien alene, for magnetkraften står vinkelrett på farten og gjør ikke arbeid.

Perle på roterende ring

En ring med radius aa står loddrett og roterer med gitt vinkelfart ω\omega om den loddrette diameteren, drevet av en motor. På ringen sitter ei perle med masse mm som glir uten friksjon. Føringen avhenger av tida, og det endrer hva som er bevart.

Perle på roterende ring

Ringen roterer om den stiplede aksen med vinkelfarten glidebryteren setter, og perla glir på den. Den stiplede sirkelen er banen perla sveiper. Under ω=g/a\omega = \sqrt{g/a} svinger perla om bunnpunktet. Over blir bunnpunktet ustabilt, og perla svinger om det nye likevektspunktet θ0\theta_0 (oransje) i stedet.

Koordinater. Perla har tre koordinater og to føringer: den sitter på kula med radius aa, og i ringens plan, som roterer. Det gir 3−2=13 - 2 = 1 frihetsgrad, vinkelen θ\theta fra ringens bunnpunkt. Ringens plan danner vinkelen ωt\omega t med xx-aksen, så tida står i føringen:

x=asin⁡θcos⁡ωty=asin⁡θsin⁡ωtz=−acos⁡θ\begin{aligned} x &= a\sin\theta\cos\omega t \\ y &= a\sin\theta\sin\omega t \\ z &= -a\cos\theta \end{aligned}
Hvorfor ikke andre koordinater?

Tre koordinater i det faste systemet gir to føringer: perla ligger på kula med radius aa, og i et plan som roterer. Den siste avhenger av tida, og ingen kombinasjon av faste koordinater bygger den inn. θ\theta gjør det, fordi θ\theta er målt i ringens eget plan. Høyden z=−acos⁡θz = -a\cos\theta som koordinat er tvetydig, siden θ\theta og −θ-\theta har samme høyde, og gir TT med nevneren a2−z2a^2 - z^2. Å måle θ\theta fra toppen bytter bare fortegn på cos⁡θ\cos\theta-leddet.

Lagrangefunksjonen. Deriver med produktregelen; ωt\omega t har den tidsderiverte ω\omega:

x˙=aθ˙cos⁡θcos⁡ωt−aωsin⁡θsin⁡ωty˙=aθ˙cos⁡θsin⁡ωt+aωsin⁡θcos⁡ωtz˙=aθ˙sin⁡θ\begin{aligned} \dot x &= a\dot\theta\cos\theta\cos\omega t - a\omega\sin\theta\sin\omega t \\ \dot y &= a\dot\theta\cos\theta\sin\omega t + a\omega\sin\theta\cos\omega t \\ \dot z &= a\dot\theta\sin\theta \end{aligned}

Det er den sfæriske pendelens farter med ϕ˙=ω\dot\phi = \omega. Kvadrer og summer: kryssleddene ∓2a2ωθ˙sin⁡θcos⁡θsin⁡ωtcos⁡ωt\mp 2a^2\omega\dot\theta\sin\theta\cos\theta\sin\omega t\cos\omega t opphever hverandre, og cos⁡2ωt+sin⁡2ωt=1\cos^2\omega t + \sin^2\omega t = 1:

x˙2+y˙2=a2θ˙2cos⁡2θ+a2ω2sin⁡2θv2=a2θ˙2(cos⁡2θ+sin⁡2θ)+a2ω2sin⁡2θ=a2θ˙2+a2ω2sin⁡2θ\begin{aligned} \dot x^2 + \dot y^2 &= a^2\dot\theta^2\cos^2\theta + a^2\omega^2\sin^2\theta \\ v^2 &= a^2\dot\theta^2\left(\cos^2\theta + \sin^2\theta\right) \\ &\quad + a^2\omega^2\sin^2\theta \\ &= a^2\dot\theta^2 + a^2\omega^2\sin^2\theta \end{aligned}

Farten langs ringen er aθ˙a\dot\theta, og farten ringen gir perla er aωsin⁡θa\omega\sin\theta, vinkelrett på den første. Med T=12mv2T = \tfrac12 mv^2 og V=mgzV = mgz:

T=12ma2(θ˙2+ω2sin⁡2θ)V=−mgacos⁡θL=12ma2(θ˙2+ω2sin⁡2θ)+mgacos⁡θ\begin{aligned} T &= \tfrac12 ma^2\left(\dot\theta^2 + \omega^2\sin^2\theta\right) \\ V &= -mga\cos\theta \\ L &= \tfrac12 ma^2\left(\dot\theta^2 + \omega^2\sin^2\theta\right) \\ &\quad + mga\cos\theta \end{aligned}

Bevegelsesligningene. Lagranges ligning for θ\theta:

∂L∂θ˙=ma2θ˙⇒ddt∂L∂θ˙=ma2θ¨∂L∂θ=ma2ω2sin⁡θcos⁡θ−mgasin⁡θ⇒ma2θ¨=ma2ω2sin⁡θcos⁡θ−mgasin⁡θθ¨=(ω2cos⁡θ−ga)sin⁡θ\begin{aligned} \frac{\partial L}{\partial\dot\theta} &= ma^2\dot\theta \quad\Rightarrow\quad \frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial\dot\theta} = ma^2\ddot\theta \\ \frac{\partial L}{\partial\theta} &= ma^2\omega^2\sin\theta\cos\theta - mga\sin\theta \\ \Rightarrow\quad ma^2\ddot\theta &= ma^2\omega^2\sin\theta\cos\theta - mga\sin\theta \\ \ddot\theta &= \left(\omega^2\cos\theta - \frac{g}{a}\right)\sin\theta \end{aligned}

Likevekt der høyresiden er null. Enten sin⁡θ=0\sin\theta = 0, altså θ=0\theta = 0 eller θ=π\theta = \pi, eller

cos⁡θ0=gaω2\cos\theta_0 = \frac{g}{a\omega^2}

som har en løsning bare når ω2≥g/a\omega^2 \ge g/a. Kontroll nær bunnpunktet med sin⁡θ≈θ\sin\theta \approx \theta og cos⁡θ≈1\cos\theta \approx 1:

θ¨≈(ω2−ga)θ\ddot\theta \approx \left(\omega^2 - \frac{g}{a}\right)\theta

For ω2<g/a\omega^2 < g/a er det en svingning med frekvens g/a−ω2\sqrt{g/a - \omega^2}, stabilt. For ω2>g/a\omega^2 > g/a vokser θ\theta eksponentielt, ustabilt. I det øyeblikket bunnpunktet mister stabiliteten, dukker de to nye likevektspunktene ±θ0\pm\theta_0 opp. Skriv θ=θ0+η\theta = \theta_0 + \eta og linearisér der; leddet med ω2cos⁡θ0−g/a\omega^2\cos\theta_0 - g/a er null:

η¨=−ω2sin⁡2θ0 η\ddot\eta = -\omega^2\sin^2\theta_0\,\eta

θ0\theta_0 er stabilt, med svingefrekvens ωsin⁡θ0\omega\sin\theta_0.

Symmetrier og bevarte størrelser. ∂L/∂θ≠0\partial L/\partial\theta \neq 0, så ingen koordinat er syklisk. Tida inngår ikke eksplisitt i LL, for ω\omega er konstant og ωt\omega t forsvant da fartene ble kvadrert. ∂L/∂t=0\partial L/\partial t = 0, så energifunksjonen H=θ˙ ∂L/∂θ˙−LH = \dot\theta\,\partial L/\partial\dot\theta - L er bevart, dH/dt=−∂L/∂t=0dH/dt = -\partial L/\partial t = 0:

H=ma2θ˙2−12ma2θ˙2−12ma2ω2sin⁡2θ−mgacos⁡θ=12ma2θ˙2+Veff(θ)Veff(θ)=−mgacos⁡θ−12ma2ω2sin⁡2θ\begin{aligned} H &= ma^2\dot\theta^2 - \tfrac12 ma^2\dot\theta^2 \\ &\quad - \tfrac12 ma^2\omega^2\sin^2\theta - mga\cos\theta \\ &= \tfrac12 ma^2\dot\theta^2 + V_\text{eff}(\theta) \\ V_\text{eff}(\theta) &= -mga\cos\theta - \tfrac12 ma^2\omega^2\sin^2\theta \end{aligned}

Kontroll direkte med bevegelsesligningen:

dHdt=ma2θ˙θ¨−ma2ω2θ˙sin⁡θcos⁡θ+mgaθ˙sin⁡θ=ma2θ˙[θ¨−(ω2cos⁡θ−ga)sin⁡θ]=0\begin{aligned} \frac{dH}{dt} &= ma^2\dot\theta\ddot\theta - ma^2\omega^2\dot\theta\sin\theta\cos\theta \\ &\quad + mga\dot\theta\sin\theta \\ &= ma^2\dot\theta\left[\ddot\theta - \left(\omega^2\cos\theta - \frac{g}{a}\right)\sin\theta\right] \\ &= 0 \end{aligned}

Perla svinger mellom to vendepunkter der Veff(θ)=HV_\text{eff}(\theta) = H. Slippes den fra ro nær bunnpunktet med ω2>g/a\omega^2 > g/a, er bunnpunktet et maksimum i VeffV_\text{eff}, så den glir ut og svinger om θ0\theta_0 med startpunktet som det ene vendepunktet; uten friksjon blir den aldri liggende i minimum.

Dobbeltpendelen

To pendler etter hverandre: en masseløs stang med lengde l1l_1 og ei kule med masse m1m_1 fra en fast tapp, og en stang med lengde l2l_2 og ei kule med masse m2m_2 hengslet i den første kula. To frihetsgrader og bare én bevart størrelse.

Dobbeltpendelen

To like dobbeltpendler slippes samtidig fra utslaget glidebryteren setter, med en halv grads forskjell i θ2\theta_2. Ved små utslag følger de hverandre lenge. Ved store skiller de lag etter få svingninger: energien er den eneste bevarte størrelsen, og den holder ikke banene på plass.

Koordinater. Fire koordinater, x1,y1,x2,y2x_1, y_1, x_2, y_2, og to føringer, x12+y12=l12x_1^2 + y_1^2 = l_1^2 og (x2−x1)2+(y2−y1)2=l22(x_2 - x_1)^2 + (y_2 - y_1)^2 = l_2^2, gir 4−2=24 - 2 = 2 frihetsgrader: vinklene θ1\theta_1 og θ2\theta_2 fra loddlinja, med yy-aksen oppover fra tappen.

x1=l1sin⁡θ1,y1=−l1cos⁡θ1x2=x1+l2sin⁡θ2,y2=y1−l2cos⁡θ2\begin{aligned} x_1 &= l_1\sin\theta_1, \qquad y_1 = -l_1\cos\theta_1 \\ x_2 &= x_1 + l_2\sin\theta_2, \qquad y_2 = y_1 - l_2\cos\theta_2 \end{aligned}
Hvorfor ikke andre koordinater?

Den nederste vinkelen kan like gjerne måles fra den øverste stanga, ψ=θ2−θ1\psi = \theta_2 - \theta_1, slik en robotarm beskrives. Da blir kryssleddet i TT til cos⁡ψ\cos\psi, som er penere, men VV får cos⁡(θ1+ψ)\cos(\theta_1 + \psi), og de to ligningene for små utslag mister den symmetriske formen. Begge vinklene fra loddlinja er valgt fordi tyngdekraften da gir ett enkelt ledd per kule, og fordi θ2\theta_2 leses rett av figuren.

Lagrangefunksjonen. Deriver posisjonene:

x˙1=l1θ˙1cos⁡θ1,y˙1=l1θ˙1sin⁡θ1x˙2=x˙1+l2θ˙2cos⁡θ2y˙2=y˙1+l2θ˙2sin⁡θ2\begin{aligned} \dot x_1 &= l_1\dot\theta_1\cos\theta_1, \qquad \dot y_1 = l_1\dot\theta_1\sin\theta_1 \\ \dot x_2 &= \dot x_1 + l_2\dot\theta_2\cos\theta_2 \\ \dot y_2 &= \dot y_1 + l_2\dot\theta_2\sin\theta_2 \end{aligned}

Den første kula er en plan pendel, v12=l12θ˙12v_1^2 = l_1^2\dot\theta_1^2. Den andre kulas fart får et kryssledd, og cos⁡θ1cos⁡θ2+sin⁡θ1sin⁡θ2=cos⁡(θ1−θ2)\cos\theta_1\cos\theta_2 + \sin\theta_1\sin\theta_2 = \cos(\theta_1 - \theta_2):

v22=x˙22+y˙22=l12θ˙12+l22θ˙22+2l1l2θ˙1θ˙2cos⁡(θ1−θ2)\begin{aligned} v_2^2 &= \dot x_2^2 + \dot y_2^2 \\ &= l_1^2\dot\theta_1^2 + l_2^2\dot\theta_2^2 \\ &\quad + 2l_1l_2\dot\theta_1\dot\theta_2\cos(\theta_1 - \theta_2) \end{aligned}

Med T=12m1v12+12m2v22T = \tfrac12 m_1v_1^2 + \tfrac12 m_2v_2^2 og V=m1gy1+m2gy2V = m_1gy_1 + m_2gy_2:

T=12(m1+m2) l12θ˙12+12m2l22θ˙22+m2l1l2θ˙1θ˙2cos⁡(θ1−θ2)V=−(m1+m2) gl1cos⁡θ1−m2gl2cos⁡θ2L=T−V\begin{aligned} T &= \tfrac12 (m_1 + m_2)\,l_1^2\dot\theta_1^2 + \tfrac12 m_2l_2^2\dot\theta_2^2 \\ &\quad + m_2l_1l_2\dot\theta_1\dot\theta_2\cos(\theta_1 - \theta_2) \\ V &= -(m_1 + m_2)\,gl_1\cos\theta_1 - m_2gl_2\cos\theta_2 \\ L &= T - V \end{aligned}

Bevegelsesligningene. Én Lagrange-ligning per vinkel. Skriv Δ=θ1−θ2\Delta = \theta_1 - \theta_2; da er ∂cos⁡Δ/∂θ1=−sin⁡Δ\partial\cos\Delta/\partial\theta_1 = -\sin\Delta og ∂cos⁡Δ/∂θ2=+sin⁡Δ\partial\cos\Delta/\partial\theta_2 = +\sin\Delta. For θ1\theta_1:

∂L∂θ˙1=(m1+m2) l12θ˙1+m2l1l2θ˙2cos⁡Δddt∂L∂θ˙1=(m1+m2) l12θ¨1+m2l1l2θ¨2cos⁡Δ−m2l1l2θ˙2(θ˙1−θ˙2)sin⁡Δ∂L∂θ1=−m2l1l2θ˙1θ˙2sin⁡Δ−(m1+m2) gl1sin⁡θ1\begin{aligned} \frac{\partial L}{\partial\dot\theta_1} &= (m_1 + m_2)\,l_1^2\dot\theta_1 + m_2l_1l_2\dot\theta_2\cos\Delta \\ \frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial\dot\theta_1} &= (m_1 + m_2)\,l_1^2\ddot\theta_1 + m_2l_1l_2\ddot\theta_2\cos\Delta \\ &\quad - m_2l_1l_2\dot\theta_2\left(\dot\theta_1 - \dot\theta_2\right)\sin\Delta \\ \frac{\partial L}{\partial\theta_1} &= -m_2l_1l_2\dot\theta_1\dot\theta_2\sin\Delta \\ &\quad - (m_1 + m_2)\,gl_1\sin\theta_1 \end{aligned}

Sett inn i ddt(∂L/∂θ˙1)−∂L/∂θ1=0\frac{d}{dt}(\partial L/\partial\dot\theta_1) - \partial L/\partial\theta_1 = 0. Leddene m2l1l2θ˙1θ˙2sin⁡Δm_2l_1l_2\dot\theta_1\dot\theta_2\sin\Delta opphever hverandre, og resten deles på l1l_1:

(m1+m2) l1θ¨1+m2l2θ¨2cos⁡Δ+m2l2θ˙22sin⁡Δ+(m1+m2) gsin⁡θ1=0(m_1 + m_2)\,l_1\ddot\theta_1 \allowbreak + m_2l_2\ddot\theta_2\cos\Delta \allowbreak + m_2l_2\dot\theta_2^2\sin\Delta \allowbreak + (m_1 + m_2)\,g\sin\theta_1 = 0

For θ2\theta_2:

∂L∂θ˙2=m2l22θ˙2+m2l1l2θ˙1cos⁡Δddt∂L∂θ˙2=m2l22θ¨2+m2l1l2θ¨1cos⁡Δ−m2l1l2θ˙1(θ˙1−θ˙2)sin⁡Δ∂L∂θ2=m2l1l2θ˙1θ˙2sin⁡Δ−m2gl2sin⁡θ2\begin{aligned} \frac{\partial L}{\partial\dot\theta_2} &= m_2l_2^2\dot\theta_2 + m_2l_1l_2\dot\theta_1\cos\Delta \\ \frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial\dot\theta_2} &= m_2l_2^2\ddot\theta_2 + m_2l_1l_2\ddot\theta_1\cos\Delta \\ &\quad - m_2l_1l_2\dot\theta_1\left(\dot\theta_1 - \dot\theta_2\right)\sin\Delta \\ \frac{\partial L}{\partial\theta_2} &= m_2l_1l_2\dot\theta_1\dot\theta_2\sin\Delta - m_2gl_2\sin\theta_2 \end{aligned}

Igjen opphever leddene med θ˙1θ˙2sin⁡Δ\dot\theta_1\dot\theta_2\sin\Delta hverandre, og resten deles på m2l2m_2l_2:

l2θ¨2+l1θ¨1cos⁡Δ−l1θ˙12sin⁡Δ+gsin⁡θ2=0l_2\ddot\theta_2 + l_1\ddot\theta_1\cos\Delta - l_1\dot\theta_1^2\sin\Delta + g\sin\theta_2 = 0

Kontroll i grensetilfellet små utslag med m1=m2m_1 = m_2 og l1=l2=ll_1 = l_2 = l: cos⁡Δ≈1\cos\Delta \approx 1, sin⁡θi≈θi\sin\theta_i \approx \theta_i, og leddene med θ˙2sin⁡Δ\dot\theta^2\sin\Delta er av tredje orden og strykes:

2lθ¨1+lθ¨2+2gθ1=0lθ¨1+lθ¨2+gθ2=0\begin{aligned} 2l\ddot\theta_1 + l\ddot\theta_2 + 2g\theta_1 &= 0 \\ l\ddot\theta_1 + l\ddot\theta_2 + g\theta_2 &= 0 \end{aligned}

Ligningene er lineære, og en normalmode er θi=aicos⁡ωt\theta_i = a_i\cos\omega t. Sett inn:

(2g−2lω2)a1−lω2a2=0−lω2a1+(g−lω2)a2=0\begin{aligned} \left(2g - 2l\omega^2\right)a_1 - l\omega^2a_2 &= 0 \\ -l\omega^2a_1 + \left(g - l\omega^2\right)a_2 &= 0 \end{aligned}

En løsning med a1,a2≠0a_1, a_2 \neq 0 krever at determinanten er null:

2(g−lω2)2−l2ω4=0⇒2(g−lω2)=± lω2⇒ω2=(2∓2)gl\begin{aligned} 2\left(g - l\omega^2\right)^2 - l^2\omega^4 &= 0 \\ \Rightarrow\quad \sqrt2\left(g - l\omega^2\right) &= \pm\,l\omega^2 \\ \Rightarrow\quad \omega^2 &= \left(2 \mp \sqrt2\right)\frac{g}{l} \end{aligned}

Den andre ligningen gir a2/a1=lω2/(g−lω2)=±2a_2/a_1 = l\omega^2/(g - l\omega^2) = \pm\sqrt2: i den langsomme svingningen går kulene i takt, i den raske i motfase.

Symmetrier og bevarte størrelser. ∂L/∂θ1≠0\partial L/\partial\theta_1 \neq 0 og ∂L/∂θ2≠0\partial L/\partial\theta_2 \neq 0, så ingen koordinat er syklisk, og ingen forskyvning eller rotasjon lar LL stå uendret. Tida inngår ikke eksplisitt, ∂L/∂t=0\partial L/\partial t = 0, så energifunksjonen H=∑iθ˙i ∂L/∂θ˙i−LH = \sum_i \dot\theta_i\,\partial L/\partial\dot\theta_i - L er bevart. Summen er to ganger TT:

θ˙1∂L∂θ˙1+θ˙2∂L∂θ˙2=(m1+m2) l12θ˙12+m2l22θ˙22+2m2l1l2θ˙1θ˙2cos⁡Δ=2T⇒H=2T−(T−V)=T+V=E\begin{aligned} &\dot\theta_1\frac{\partial L}{\partial\dot\theta_1} + \dot\theta_2\frac{\partial L}{\partial\dot\theta_2} \\ &\qquad = (m_1 + m_2)\,l_1^2\dot\theta_1^2 + m_2l_2^2\dot\theta_2^2 \\ &\qquad\quad + 2m_2l_1l_2\dot\theta_1\dot\theta_2\cos\Delta = 2T \\ &\Rightarrow\quad H = 2T - (T - V) = T + V = E \end{aligned}

Det er alt. Med to frihetsgrader trengs to bevarte størrelser for at bevegelsen skal kunne finnes ved integrasjon alene. Dobbeltpendelen har én, og ved store utslag er bevegelsen kaotisk: to nesten like startbetingelser skiller lag eksponentielt fort. Den plane pendelen kan aldri bli kaotisk, for tilstanden (θ,θ˙)(\theta, \dot\theta) ligger i et plan, og bevart energi låser den til én kurve der. Dobbeltpendelen har fire tilstandsvariabler, og bevart energi låser bevegelsen til en tredimensjonal flate med plass til baner som vikler seg om hverandre uten å gjenta seg. Ved små utslag er ligningene lineære, og hver normalmode har sin egen energi som holder seg.

Kapitzas pendel

En pendel med masse mm og lengde ll henger fra et oppheng som drives loddrett opp og ned av en motor, yp(t)=Acos⁡Ωty_\text{p}(t) = A\cos\Omega t. Med rask nok svinging står pendelen stabilt opp ned. Lagrangefunksjonen avhenger eksplisitt av tida, og ingen av de tre resultatene gir en bevart størrelse.

Kapitzas pendel

Opphenget drives opp og ned i føringa med slaget 2A=0,16 l2A = 0{,}16\,l og frekvensen glidebryteren setter, og pendelen slippes nesten opp ned. Under Ω=2gl/A\Omega = \sqrt{2gl}/A faller den ned og svinger om bunnpunktet; over blir den stående opp ned og vippe. Litt demping er lagt til så bevegelsen faller til ro.

Koordinater. Kula har to koordinater og én føring, x2+(y−yp(t))2=l2x^2 + (y - y_\text{p}(t))^2 = l^2, så 2−1=12 - 1 = 1 frihetsgrad: vinkelen θ\theta fra loddlinja nedover, så θ=π\theta = \pi er opp ned. Opphengets bevegelse er gitt, så føringen er tidsavhengig:

x=lsin⁡θ,y=yp(t)−lcos⁡θx = l\sin\theta, \qquad y = y_\text{p}(t) - l\cos\theta
Hvorfor ikke andre koordinater?

Kulas koordinater x,yx, y i det faste systemet gir føringen x2+(y−yp(t))2=l2x^2 + (y - y_\text{p}(t))^2 = l^2, tidsavhengig og med stangkraft. θ\theta bygger den inn. Et alternativ er å regne i systemet som følger opphenget: det er ikke et inertialsystem, og der virker den fiktive kraften −my¨p-m\ddot y_\text{p} loddrett, som legger seg til tyngdekraften. Det gir L=12ml2θ˙2+ml(g+y¨p)cos⁡θL = \tfrac12 ml^2\dot\theta^2 + ml(g + \ddot y_\text{p})\cos\theta direkte, og det er samme LL som under, der de totale tidsderiverte er strøket for hånd.

Lagrangefunksjonen. Deriver; ypy_\text{p} avhenger av tida:

x˙=lθ˙cos⁡θ,y˙=y˙p+lθ˙sin⁡θ\dot x = l\dot\theta\cos\theta, \qquad \dot y = \dot y_\text{p} + l\dot\theta\sin\theta

Kvadrer og summer:

v2=l2θ˙2cos⁡2θ+y˙p2+2ly˙pθ˙sin⁡θ+l2θ˙2sin⁡2θ=l2θ˙2+2ly˙pθ˙sin⁡θ+y˙p2\begin{aligned} v^2 &= l^2\dot\theta^2\cos^2\theta + \dot y_\text{p}^2 \\ &\quad + 2l\dot y_\text{p}\dot\theta\sin\theta + l^2\dot\theta^2\sin^2\theta \\ &= l^2\dot\theta^2 + 2l\dot y_\text{p}\dot\theta\sin\theta + \dot y_\text{p}^2 \end{aligned}

Med T=12mv2T = \tfrac12 mv^2 og V=mgyV = mgy:

T=12ml2θ˙2+mly˙pθ˙sin⁡θ+12my˙p2V=mgyp−mglcos⁡θ\begin{aligned} T &= \tfrac12 ml^2\dot\theta^2 + ml\dot y_\text{p}\dot\theta\sin\theta + \tfrac12 m\dot y_\text{p}^2 \\ V &= mgy_\text{p} - mgl\cos\theta \end{aligned}

To ledd i T−VT - V avhenger bare av tt: 12my˙p2−mgyp\tfrac12 m\dot y_\text{p}^2 - mgy_\text{p}. En funksjon av tt alene er den tidsderiverte av sitt eget integral, og L′=αL,L′=L+df(q,t)dtL' = \alpha L, \qquad L' = L + \frac{df(q, t)}{dt} sier at en total tidsderivert kan strykes uten å endre bevegelsesligningene. Kryssleddet er også nesten en total tidsderivert. Deriver produktet y˙pcos⁡θ\dot y_\text{p}\cos\theta:

ddt(y˙pcos⁡θ)=y¨pcos⁡θ−y˙pθ˙sin⁡θ⇒y˙pθ˙sin⁡θ=y¨pcos⁡θ−ddt(y˙pcos⁡θ)\begin{aligned} \frac{d}{dt}\left(\dot y_\text{p}\cos\theta\right) &= \ddot y_\text{p}\cos\theta - \dot y_\text{p}\dot\theta\sin\theta \\ \Rightarrow\quad \dot y_\text{p}\dot\theta\sin\theta &= \ddot y_\text{p}\cos\theta - \frac{d}{dt}\left(\dot y_\text{p}\cos\theta\right) \end{aligned}

Stryk den totale tidsderiverte. Det som står igjen, er

L=12ml2θ˙2+ml(g+y¨p)cos⁡θL = \tfrac12 ml^2\dot\theta^2 + ml\left(g + \ddot y_\text{p}\right)\cos\theta

Opphengets akselerasjon legger seg til tyngdeakselerasjonen.

Bevegelsesligningene. Lagranges ligning for θ\theta:

∂L∂θ˙=ml2θ˙⇒ddt∂L∂θ˙=ml2θ¨∂L∂θ=−ml(g+y¨p)sin⁡θ⇒lθ¨=−(g+y¨p)sin⁡θ\begin{aligned} \frac{\partial L}{\partial\dot\theta} &= ml^2\dot\theta \quad\Rightarrow\quad \frac{d}{dt}\frac{\partial L}{\partial\dot\theta} = ml^2\ddot\theta \\ \frac{\partial L}{\partial\theta} &= -ml\left(g + \ddot y_\text{p}\right)\sin\theta \\ \Rightarrow\quad l\ddot\theta &= -\left(g + \ddot y_\text{p}\right)\sin\theta \end{aligned}

Med yp=Acos⁡Ωty_\text{p} = A\cos\Omega t er y¨p=−AΩ2cos⁡Ωt\ddot y_\text{p} = -A\Omega^2\cos\Omega t:

lθ¨=−(g−AΩ2cos⁡Ωt)sin⁡θl\ddot\theta = -\left(g - A\Omega^2\cos\Omega t\right)\sin\theta

Kontroll: med A=0A = 0 er det den plane pendelen.

Symmetrier og bevarte størrelser. ∂L/∂θ≠0\partial L/\partial\theta \neq 0, så θ\theta er ikke syklisk. Tida inngår eksplisitt gjennom y¨p(t)\ddot y_\text{p}(t):

∂L∂t=ml y...pcos⁡θ=mlAΩ3sin⁡(Ωt)cos⁡θ≠0\begin{aligned} \frac{\partial L}{\partial t} &= ml\,\dddot y_\text{p}\cos\theta \\ &= mlA\Omega^3\sin(\Omega t)\cos\theta \neq 0 \end{aligned}

så energifunksjonen er ikke bevart, dH/dt=−∂L/∂t≠0dH/dt = -\partial L/\partial t \neq 0. Energien T+VT + V er heller ikke bevart, for motoren gjør arbeid. Ingenting er bevart.

Bevegelsen har likevel struktur når Ω≫g/l\Omega \gg \sqrt{g/l}. Skriv θ=Θ+ξ\theta = \Theta + \xi med Θ\Theta langsom og ξ\xi liten og rask, og skriv bevegelsesligningen som

θ¨=−glsin⁡θ+AΩ2lcos⁡(Ωt)sin⁡θ\ddot\theta = -\frac{g}{l}\sin\theta + \frac{A\Omega^2}{l}\cos(\Omega t)\sin\theta

Det raske leddet driver ξ\xi. Med Θ\Theta regnet som konstant over én periode 2π/Ω2\pi/\Omega er

ξ¨=AΩ2lcos⁡(Ωt)sin⁡Θ⇒ξ=−Alcos⁡(Ωt)sin⁡Θ\begin{aligned} \ddot\xi &= \frac{A\Omega^2}{l}\cos(\Omega t)\sin\Theta \\ \Rightarrow\quad \xi &= -\frac{A}{l}\cos(\Omega t)\sin\Theta \end{aligned}

Sett θ=Θ+ξ\theta = \Theta + \xi inn i ligningen med sin⁡θ≈sin⁡Θ+ξcos⁡Θ\sin\theta \approx \sin\Theta + \xi\cos\Theta, og midle over én periode av den raske svingningen. Leddene som er lineære i cos⁡Ωt\cos\Omega t eller i ξ\xi, midler til null. Igjen står produktet av det raske leddet og ξ\xi, med cos⁡2Ωt‾=12\overline{\cos^2\Omega t} = \tfrac12:

Θ¨=−glsin⁡Θ+AΩ2l cos⁡(Ωt) ξ‾ cos⁡Θcos⁡(Ωt) ξ‾=−Alsin⁡Θ cos⁡2Ωt‾=−A2lsin⁡Θ⇒Θ¨=−glsin⁡Θ−A2Ω22l2sin⁡Θcos⁡Θ\begin{aligned} \ddot\Theta &= -\frac{g}{l}\sin\Theta \\ &\quad + \frac{A\Omega^2}{l}\,\overline{\cos(\Omega t)\,\xi}\,\cos\Theta \\ \overline{\cos(\Omega t)\,\xi} &= -\frac{A}{l}\sin\Theta\,\overline{\cos^2\Omega t} \\ &= -\frac{A}{2l}\sin\Theta \\ \Rightarrow\quad \ddot\Theta &= -\frac{g}{l}\sin\Theta \\ &\quad - \frac{A^2\Omega^2}{2l^2}\sin\Theta\cos\Theta \end{aligned}

Høyresiden er −1ml2dVeffdΘ-\dfrac{1}{ml^2}\dfrac{dV_\text{eff}}{d\Theta} med

Veff(Θ)=−mglcos⁡Θ+mA2Ω24sin⁡2ΘV_\text{eff}(\Theta) = -mgl\cos\Theta + \frac{mA^2\Omega^2}{4}\sin^2\Theta

som ikke avhenger av tida. Den midlede bevegelsen har derfor en bevart størrelse, 12ml2Θ˙2+Veff(Θ)\tfrac12 ml^2\dot\Theta^2 + V_\text{eff}(\Theta), selv om den fulle bevegelsen ikke har noen. Toppunktet er stabilt når det er et minimum i VeffV_\text{eff}:

Veff′′(π)=mglcos⁡π+mA2Ω22cos⁡2π=−mgl+12mA2Ω2>0⇔A2Ω2>2gl\begin{aligned} V_\text{eff}''(\pi) &= mgl\cos\pi + \frac{mA^2\Omega^2}{2}\cos 2\pi \\ &= -mgl + \tfrac12 mA^2\Omega^2 > 0 \\ &\Leftrightarrow\quad A^2\Omega^2 > 2gl \end{aligned}

Oversikt

Symmetriene og de bevarte størrelsene for de åtte systemene. «Tid» betyr at LL ikke avhenger eksplisitt av tida.
SystemSymmetriBevart
Plan pendelTidEE
Sfærisk pendelTid, rotasjon om loddlinjaEE, pϕp_\phi
Pendel på vognTid, forskyvning langs skinnaEE, pxp_x
SentralkraftTid, rotasjonEE, pϕp_\phi
Ladd partikkel i BBTid, forskyvning, rotasjon om z^\hat z12mv2\tfrac12 mv^2, (X,Y)(X, Y), pϕp_\phi
Perle på roterende ringTid, sett fra ringenHH, ikke EE
DobbeltpendelTidEE
Kapitzas pendelIngenIngen
Oppdatert 27. september 2026 Foreslå endring